– Å urbanisere Rotevatnet vil være et stort tap

Ønsker ikke turveg

Spørsmålet om turveg rundt Rotevatnet har splittet Volda i 15 år. I løpet av våren skal kommunestyret ta stilling til saken. Grunneier Greg Rotevatn mener en turveg rundt vannet vil være et stort tap for området.

Kommunens planlagte tursti rundt Rotevatnet vil være en trussel mot både rødlista dyrearter og unikt kulturlandskap, ifølge talsmann for grunneierne ved vannet, Greg Rotevatn.

– Oterbestanden ved vannet har regional verdi, og landskapet den nye turveien skal gå gjennom, er det eneste i kommunen av denne karakteren, sier Rotevatn.

Han mener det finnes nok av sentrumsnære turveier folk kan benytte seg av i Volda, men ingen andre områder hvor kulturlandskap møter vann på denne måten. Dette er representativt for hvordan landskap i bygdenorge sto fram på 50- og 60-tallet, forklarer grunneieren.

Les også: – Volda trenger en flat turveg

Vil spare matjorda

Planlagt turvei: Etter kommunens planer skal den nye turveitraséengå langs nordsida av vannet, marker med den røde striplete linja på kartet.
Illustrasjon: Volda Kommune

Rotevatn påpeker også at man ikke kan få tilbake matjorda når man først har bygd tursti oppå den.

– Ett mål åker gir tusen brød per år i evig tid, og jeg lurer på hvilken rett vi har til å ta matjorda fra våre etterkommere. Man får ikke kornet til å gro på Rotsethornet, så for meg virker det helt unødvendig å ødelegge disse ressursene nå, sier han.

Turveien vil etter planen kreve seks meter i bredde, når man inkluderer grøfter og belysning. Rotevatn mener derfor at veien vil bli bredere enn folk har inntrykk av, og han er redd for hvilken konsekvens prosjektet kan ha for framtidas matjord. Et slikt inngrep kan ha større konsekvenser enn man først tenker seg, mener han.

– Det blir det som å skjære et snitt i en levende organisme. Snittet trenger ikke være så stort for å få alvorlige konsekvenser for kulturlandskapet, forteller han.

I dag er det drift på alle bruk langs vannet, men jorda høstes av én bonde, og det er ikke dyredrift på flesteparten av eiendommene. Rotevatn er bekymret for hvilke konsekvenser det kan ha for driften, dersom en tursti ender opp med å strangulere vannet hele veien rundt.

Belastende

Gjennom 15 års debatt, har turveisaken blitt en stadig mer betent sak i lokalsamfunnet, noe som kan oppleves vanskelig for de involverte.

– Det har vært svært belastende å være så synlig i saken. Ofte blir vi bare sett på som vanskelige grunneiere, og mange er ikke villige til å se saken fra vår side, forteller Rotevatn.

Han opplever at flertallet stiller seg på motsatt side i konflikten, og mener problemstillingene grunneierne har tatt opp, ikke har blitt drøfta godt nok av verken kommunen eller lokalsamfunnet.

– Noen har også opprettet ei Facebook-gruppe som har drevet propaganda for turveien. Det har vært spesielt å se både aktive ledere i kommunen og folk vi kjenner, være del av denne gruppen, sier han.

Samtidig understreker han at de også har fått støtte fra ulike aktører. Noen har fortalt ham at de ufrivillig er blitt meldt inn i Facebook-gruppa «Ja til turveg rundt Rotevatnet» Norsk Ornitologisk Forening har også støttet opp under nei-sidas argumenter.

Demokratisk rett

Turstiens motstandere har gjennom årene trukket fram ulike argumenter for å begrunne sitt ståsted, og både rødlistede fuglearter, pris på prosjektet og nå senest den ynglende oteren er blitt brukt som hovedargument mot turveiplanene.

– Hva sier du til de som hevder at naturvernsargumentet kun blir tatt i bruk for å forsvare private plasser langs vannet?

– Det er jo en fundamental demokratisk rett å hegne om sine egne verdier, så det har vi syntes har vært uinteressant å snakke om, sier Rotevatn. I stedet trekker han fram andre problemer med turveien.

Eksempelvis kan veien bety at beitedyr blir avskilt fra Rotevatnet, som er deres drikkevannskilde. Samtidig vil veien også kreve at ny gjerder og grinder blir satt opp, og grunneierne er derfor bekymret for hvem som skal ha ansvar for åsette opp og vedlikeholde disse.

Mer verdi i dagens landskap

Rotevatn mener også at dagens landskap har mer verdi for Voldas befolkning slik det er nå, og at en eventuell turvei kun vil svekke områdets verdi.

Rotevatnet: Uenigheten bunner i spørsmål om turveien vil tilføre området verdi, eller ikke.
Foto: Håkon Kvam Lyngstad

– Slik området er i dag, kan folk gå inn i et urørt kulturlandskap og observere dyre- og fuglelivet der. Å urbanisere vannet vil være et stort tap for området, mener han.

Han forstår at man ikke kan ta seg inn i området med pensko og søndagsklær på, men peker på verdien et slikt landskap har for blant annet friluftsfolk, fuglekikkere og fotografer.

– Om du absolutt vil gå langs vannet i lave sko, er det bygd turvei rundt to tredjedeler av det allerede. Volda mangler ikke på sentrumsnære turstier, og jeg håper folk vil spørre seg om det er verdt å bytte dette flotte området mot å få én ekstra turvei på kartet.

Nærnetts redaktør, Tormod Utne, har vært engasjert i saken på grunneiernes side. Bjarne Riise Gundersen har derfor redaktøransvar for denne artikkelen.

Les også: – Volda trenger en flat turveg

Dette er saken:

  • Den planlagte turveien vil være 2,4 km lang, og 6 m bred inkludert veigrøft.

  • Reguleringsplanen ble i 2014 godkjent av kommunestyret. Planen ble henlagt av fylkesmannen, som følge av en saksbehandlingsfeil som omhandlet oppsetting av nye naust.

  • I 2017 ble det dokumentert oter ved vannet. Arten er rødlista, og Multiconsult har på vegne av kommunen utredet en rapport om oteren.