Ifølge rop.no: Gode boliger for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser er relativt små, robuste og har et hjemlig preg. I tillegg er lokalisering viktig. Det viser en SINTEF-rapport hvor botilbudet i to norske kommuner er evaluert.

«Alle skal bo godt og trygt»

 De fleste boformene har inkludert bo-oppfølging i varierende form og intensitet. God oppfølging i bolig kan både bidra til at brukeren blir boende og utvikler boligen til et hjem. Dette er en viktig forutsetning både for mestring og bedring. Til nå har man tenkt mye på tilpasset bolig. Nå må vi se på tilpasset oppfølging. Viktige stikkord er arbeid sammen med bruker. 

Kilde opp mot Volda kommune: rop.no

Samtidig imøtegåelse: Volda kommune, Elin Høydal Vatne

Designet for et annet klientell

Nansy Øverli er pårørende til en av beboerne. Hun mener omsorgsboligene på Øvre Rotset er designet for langt dårligere og utagerende mennesker.

– De som skal bo der bør være skrekkelig dårlige, mer enn de som bor der nå.

Øverli har tidligere jobbet innenfor sterk psykiatri og akutt-psykiatri. Hun jobbet på Brøset i Trondheim, et sted som var kjent for å være en institusjon for svært tunge psykiatri-pasienter. Der var det ikke behov for nattevakter, forklarer hun.

– Boligene hører til i en institusjon

Øverli forteller om leiligheten som ble forespeilet til hennes bekjent. Det var noe helt annet, enn hvordan den ser ut i dag.

– Dette er boliger som er utformet for et helt annet klientell. Jeg forstår ikke hvorfor det plutselig flyttet inn mennesker som ikke trenger en slik type bolig.

Hun mener om noen flytter inn i en slik type bolig, kan de ikke bo alene.

– De er ikke tilrettelagt for en normal hverdag. Det er som ei fengselscelle for utagerende mennesker. Min bekjent synes det er helt forferdelig å bo der.

Døgnbemanning fremmer trygghet 

Selv om Nansy har inntrykk av at beboerne klarer seg fint, mener hun likevel det bør være døgnbemanning på plass.

– Det er jo en gruppe som i perioder er dårlige. Da er det fint at det alltid er noen tilgjengelige på stedet, dersom det skulle skje noe, sier hun. Beboerne skal jo føle seg trygge og at de blir ivaretatt, og at det er greit å bo der.

Til tross for dette mener hun de ikke har behov for en slik type bolig.

– Ut ifra utformingen av boligene og klientellet som var tenkt, bør det være nattevakt på hver person.

Utskuddene i Volda

Nansy har etterlyst en sosionom som jobber i boligene. Hun føler de ansatte ikke har turt å tatt tak i ting.

– De virker bundet til hender og føtter. Jeg pratet med ei som jobber der. Det eneste hun snakket om var den fine bålpanna deres. Det er jo vel og bra det, men det hjelper ikke noe særlig på økonomi, praktiske ting og å få orden på livet. Det er andre ting som må til.

Hun mener Volda kommune aldri har vært noe "toppkommune" innenfor rus og psykiatri.

Øverli stiller seg kritisk til plasseringen av boligene.

– Er det for å få samlet en gjeng med problematiske mennesker på et sted? Det virker som det var tanken til kommunen, og nå er de ferdige med jobben. Det virker ikke som det er noe aktiv behandling eller filosofi om at de skal videre i livet.

Øverlig synes hele konseptet er trasig, og sier boligkomplekset burde gjøres om.

– Det er en skam.

Blant beboerne er flesteparten relativt unge. Hun føler de blir satt på vent.

– Enten så dør du der eller så forsvinner du til slutt.