Kast et lys på ensomhet

Verdensdag for Psykisk Helse - Ensomhet

ENSOMHET: Modige Matilde stod fram og snakket om ensomhet i Nærnett magasinet. Hun er ikke alene. (Foto: Faksimile) 

I dag, 10. oktober, er det verdensdag for psykisk helse. ”Gi tid” er årets tema, og i den sammenheng har Høgskulen i Volda valgt å sette sitt fokus på ensomhet. 
 

Kommentar 

Ensomheten kan ta oss alle uansett hvem vi er, hvor vi befinner oss, hvor vi er i livet, hvor gamle vi er, og selv om vi har folk rundt oss. Ensomhet er ikke nødvendigvis synonymt med å være alene.

Hva er ensomhet? Er det å ikke ha et tilstrekkelig sosialt nettverk? Er det å være helt mutters aleine? Er det å tenke på noe du føler ingen andre tenker på? Ensomhet er alt det der. Ensomheten kommer i alle former og fasonger, tilpasset den som går rundt og føler på den.        

– Og det går ut over livskvaliteten, forteller studenthumanist ved Høgskulen i Volda, Lone Ellingvåg Knutsen. 

Norges første og eneste studenthumanist, Lone Ellingvåg Knutsen. (Foto: HVO)

– Ensomheten kan ikke defineres, den er enten veldig snever eller veldig omfattende. Men alt kokes ned til én følelse: følelsen av å ikke bli sett eller forstått. En følelse av å stå utenfor, enten det er fysisk utenfor et fellesskap, eller om det er noe du føler deg alene om å tenke på. Denne følelsen kan være ufattelig kompleks, og noen ganger vanskelig å sette fingeren på. 

Ikke uoverkommelig

Ensomhet er i grunnen helt sprøtt. Noen ganger kan du føle deg ensom uten grunn. Og det er rart og skummelt. Men det er ikke uoverkommelig. Føler du deg ensom? Det er helt greit. ”Gi tid” er temaet til årets verdensdag for psykisk helse.

Gi tid til å være sammen. Ikke isoler deg inne på soverommet ditt. Ikke ligg under dyna med PC-en på fanget. Eksponer deg for folk. Der du kan få et ”hei” eller et smil. Gjør noe som engasjerer deg, noe du føler gir deg mening. Noe du føler er meningsfullt. Gjennom det kan du finne andre som også syns det gir mening. Finn deg et miljø du trives i, og bli del av et fellesskap.

Lider du av en av de mest ekstreme formene for ensomhet, hvor du er sosialt ekskludert, opplever sosial angst, og kvier deg for å takle ensomheten? Vær så snill og prøv. Det kan virke så utrolig vanskelig, og kanskje til og med helt umulig, men det trenger ikke være det.

Sett en lav terskel for deg selv. Kom deg ut. Dra et sted du vet det er folk. Du trenger ikke bidra med noe, bare vær der. Det er en start. En veldig god start. For du har gjort noe du ser på som umulig og ufattelig skummelt, og det er modig. Begynn i det små. Det er de små tingene som teller. Og i bunn og grunn så starter nesten alle ting i det små, før snøballen før eller siden begynner å rulle.

Du kan oppsøke hjelp hos Røde Kors. De finnes i alle fylker, og de fleste kommuner, så du kan være sikker på at det finnes en lokalforening i nærheten av deg. De arrangerer ofte samlinger og aktiviteter, og fungerer som en møteplass der man kan møte andre i lignende situasjon. Du kan også ringe Mental Helses Hjelpetelefon på 116 123.

Vis at du bryr deg

Og til deg som ikke føler deg ensom: hjelp de som er det! Nei, du kan jo ikke vite hvem som er ensom. Det er ingen som går rundt med skilt rundt halsen eller skrift i panna hvor det står ”jeg er ensom”. Så helgarder deg. Bare vær hyggelig med folk, det er alt du trenger å gjøre. Si hei til folk du går forbi, eller bare smil.

Det er så forbanna lett å gjøre, men det kan også utgjøre en så jævlig stor forskjell at du aner ikke. Vet du om noen som er ensomme? Spør hvordan det går. Det har større effekt enn du tror. La dem vite at de blir sett, så de kanskje kan bli hørt også.