Markerer Verdensdagen for selvmordsforebygging 

Selvmord er et av de store samfunnsproblemene Norge står overfor. Mandag markeres verdensdagen for selvmordsforebygging 2018 med store lysmarkeringer. 

I anledning verdensdagen for selvmordsforebygging arrangeres det seminarer på litteraturhuset i Oslo om selvmord og betydningen av tilhørighet, og store lysmarkeringer i hele landet. Lysene ble tent i Ålesund Kirke søndag, og vil mandag tennes i Molde Kirke. 

-  Vi vil minnes de som vi har mistet i selvmord, og vi tenner et lys i håp om at færre skal miste livet, forteller fylkesleder i LEVE Møre og Romsdal - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Ragnhild Opskar. 

Opskar kan fortelle at det var rundt hundre mennesker som kom til Ålesund kirke søndag. 

- Alle skal leve et smertefritt liv

LEVE har ansvar for markeringen av Verdensdagen for selvmordsforebygging i Norge. Oppdraget er gitt av IASP (The International Association For Suicide Prevention). Mottoet som er gitt fra IASP for markeringen i år er "Sammen for forebygging av selvmord". 

- Det er viktig å markere verdensdagen for ingen skal dø. Alle skal leve et smertefritt liv. Ingen skal dø fordi det er vanskelig å leve med smertene, sier fylkesleder Opskar. 

LEVE  er en frivillig organisasjon med fylkeslag og lokal aktivitet i hele landet. Deres hovedoppgave er å ta seg av og hjelpe etterlatte og pårørende i selvmordssaker. I Møre og Romsdal har de sorggrupper og samtaler med likemenn. Det er tre møteplasser, i Ålesund, Molde og på Søre Sunnmøre. På Søre Sunnmøre reiser gruppen rundt etter behov, til blant annet Volda, Fosnavåg og Ørsta. 

- En gang i måneden møtes vi til uformelle samtaler med etterlatte, de som har opplevd å miste noen i selvmord, eller er berørt på andre måter kan komme innom. Innimellom får vi også besøk av foredragsholdere, forklarer Opskar. 

Flere hundre tar selvmord hvert år

I følge Folkehelseinstituttet tar mellom 500-600 mennesker livet sitt i Norge hvert år. To av tre av dem er menn. 

- Det er et kjempestort tall, og det er økende. Det er unge menn som er den mest utsatte gruppen. Vi får også høre om barn ned i tolvårsalderen som tar sitt eget liv. Det er helt forferdelig, sier Opskar. 

Hun forteller at det er utenforskap og verdiløshet som er en av de store grunnene til at noen tar selvmord. 

- Noen av dem som har gjort selvmordsforsøk sier i etterkant at de har følt på utenforskapet og at de ikke har noen verdi. Det er ille, sier Opskar. 

Det er også en annen gruppe som øker i selvmordsforsøk. 

- Vi ser også at de som andre rundt kanskje ser på som "velykkede", de som er flinke på skolen, får gode jobber, har så høye krav til seg selv at de aldri kan leve opp til dem. Det er en tankevekker, sier Opskar. 

- Samfunnet legger opp til at vi skal være best i det meste, i idrett, skoleprestasjon. Men vi er alle like viktige, konstaterer fylkeslederen. 

Vis at du ser, lytter og bryr deg 

Det viktigste fylkeslederen mener enkeltpersoner kan tenke over er: Vis at du ser, vis at du lytter, og vis at du bryr deg. Det kan redde liv. 

- Det er en myte at det er farlig å spørre hvordan folk har det. Vi må tørre å spørre, og vi må tørre å stå i de svarene som kommer. Hvis det blir for vanskelig for oss må vi si ifra, og hjelpe til med å kontakte hjelpeapparat, sier Opskar. 

Det viktigste er å oppdage

- Det aller viktigste er at vi oppdager. Vi legger merke til den følelsen av uro, den følelsen av at noe skurrer, og vi skal ta den følelsen på alvor, forteller Ann Jorid Møller, leder for organisasjonen Vivat Selvmordsforebygging. 

VIVAT er et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak, og de arrangerer kurs som Førstehjelp ved selvmordsfare, FriskOpp og Oppmerksom på selvmordstanker (safeTALK) til befolkningen over hele landet. 

Møller råder mennesker til å tørre å spørre om de tingene som er vanskelige. I tillegg råder hun om å legge merke til ting som blir sagt, endringer i hvordan noen oppfører seg, og tørre å finne ut hva utsagn egentlig betyr. 

- Noen kan si "Det er ikke noe poeng å leve lenger", og noen ganger sier folk det uten å egentlig tenke på selvmord, men noen ganger gjør de det. Da må vi tørre å spørre, sier Møller. 

Hun forklarer at det er mye stigmatisering og tabu rundt temaet selvmord. Likevel opplyser Møller om at hvem som helst kan få selvmordstanker. 

- Vi må bli flinkere til å finne ut hva som egentlig skjer, og da må vi være tydelige og direkte når vi spør. Vanskelige spørsmål kan vi faktisk øve på. Hvis vi får et ja på spørsmålet om selvmordstanker får vi gjerne litt panikk, men det viktigste vi kan gjøre da er å si "Dette er viktig at vi snakker om. Kan du fortelle mer?"