– Jeg følte universet bare sa: "Vær så god"

Vibeke fant sitt menneske

FORTELLER SIN HISTORIE: Vibeke Preus åpner opp om da hun møtte kvinnen i sitt liv. Foto: Andrea Joner Tuft

For rundt ett år siden valgte Vibeke Preus å forlate mannen sin. Nå forteller hun sin historie om da hun møtte det rette mennesket for henne, som viste seg å være en kvinne.

(VOLDA): Det er onsdag 10. april og solen skinner i Volda. Voldingene har vært umåtelig heldige de siste dagene med det fine været inn mot påsken. Vi står utenfor Geiranger Bakeri og venter spent på å møte Vibeke Preus. Hun er opprinnelig fra Kolbotn, rett utenfor Oslo, men har bodd og undervist i Volda de siste 20 årene.

Da hun var 19 år møtte hun mannen sin. De var gift i 20 år og fikk en datter sammen. Hun hadde ingen anelse om at hun i voksen alder kom til å møte kvinnen i sitt liv.

– Mannen min og jeg hadde det fint i alle årene vi var gift. Tanken om at jeg skulle treffe en dame, kom som et sjokk for meg.

I fjor ble Bygdepride arrangert for første gang. I toget gikk Vibeke, sammen med mange andre. Ikke fordi hun gjorde det for seg selv, men fordi hun synes det er forkastelig at mennesker dømmes grunnet hvilket kjønn de liker.

– Det ironiske midt oppe i det hele var at jeg møtte Lisbeth to uker etter at jeg gikk i Bygdepride i fjor, flirer hun.

– Oi, der var du

Vibeke løfter opp kaffekoppen og holder godt rundt den med begge hender. Hun forteller oss om første gangen hun traff “sitt menneske”. 3. juni i fjor skulle se ut til å gi livet til Vibeke en ny vending.

– Jeg var på et forfatterkurs i Trondheim. Vi står i resepsjonen og alle hilser på hverandre, og så treffer jeg et menneske som jeg kjenner en enorm varme for. Det var på en måte et øyeblikk hvor jeg tenkte “oi, der var du”. Det var da jeg møtte Lisbeth.

Vibeke og Lisbeth. Foto: Privat

Lisbeth var i samme situasjon som Vibeke. Hun var gift med en mann og hadde tre barn. Vibeke trodde ikke det kom til å bli noe av, helt til hun fikk en melding av Lisbeth en uke senere: “Jeg klarer ikke slutte å tenke på deg”.

– Jeg følte både “hurra” og at det var forferdelig. Jeg så ikke den komme, og det var mange forskjellige følelser på en gang. Vi bestemte oss for å satse på kjærligheten mellom oss, og siden har vi vært sammen, forteller Vibeke.

– Hvordan har du opplevd å finne en kvinne i voksen alder?

– Jeg fikk jo en sånn aha-opplevelse, det føltes bare så riktig. Det var som om universet bare sa: “Vær så god”. Jeg har fått vanvittig mye støtte og positive tilbakemeldinger av folk rundt meg. Det gjør selvfølgelig situasjonen mye enklere. Man føler at det nesten bare er sånn man ser på film.

– Tror du det er mer utfordrende med en annen legning enn heterofil på bygda i forhold til storbyer?

– Hvis jeg skal ta Volda som eksempel, så tror jeg det er en mye mer tolerant bygd enn det mange tror. Vi er også veldig heldige, om man kan si det, som er i det året vi er i. Det er en mye større åpenhet rundt forskjellige legninger enn før. Hadde dette vært for ti år siden, vil jeg tro at dette hadde vært veldig annerledes.

Handler ikke om kjønn

Vibeke understreker at hun aldri har “kommet ut av skapet”, fordi hun aldri har følt at hun har vært i noe skap. Hun ønsker at man ikke skal ha et så stort fokus på å kategorisere grupper i samfunnet.

– For meg handler det ikke om kjønn. Jeg ser ikke på meg selv som lesbisk eller bifil. Det høres kanskje rart ut, men for meg handler det om selve mennesket, uavhengig av kjønn.

Videre snakker vi om hvordan Norges befolkning på mange måter er for opptatt av å sette merkelapper på grupper i samfunnet, for at det skal være enklere å forstå det fra utsiden. Det synes hun er synd.

– Jeg plasserer meg ikke i en spesiell kategori, forklarer hun.

Ikke møtt motstand

Med lyden av kaffemaskiner som jobber på spreng i bakgrunnen, snakker vi løst om hvordan det er å ha en annen legning både i ung og voksen alder. Vibeke utdyper at som voksen har man et større ansvar siden det kan være barn i bildet.

– Tenkte du at det kunne bli utfordrende for datteren din på skolen?

– Jeg var inne på tanken, ja. Hun har vært utrolig støttende på mine vegne, og har ikke møtt motstand blant vennene sine, snarere tvert imot. Det tror jeg også har mye å gjøre med tiden vi er i. Det finnes nesten ikke en skoleklasse uten forskjellige legninger, noe som skaper en større åpenhet rundt kropp og seksualitet, forteller hun.

Står frem som et godt eksempel

Bygdepride er like rundt hjørnet, og interessen i bygda er allerede til å føle på. Vibeke har planer om å gå i pridetoget også i år. Ikke fordi hun nødvendigvis føler at det er mer “rett” for henne i år, men heller for å gå frem som et godt eksempel. I år har Bygdepride laget sin egen emneknagg, #FriFråSkam. Hun mener det er en enda bedre grunn til å gå, nettopp fordi hun ikke skammer seg etter at hun møtte Lisbeth i fjor.

Ønsker du å lese mer om Bygdepride kan du lese disse sakene:

Vil bli et storslått arrangement: http://www.nernett.no/artikler/arrangeres-andre-gang

Åpner nominasjon til Bygdepride-prisen: http://www.nernett.no/artikler/nyhende/apner-nominasjon-til-bygdepride-prisen

Kommentar - Homse på bygda: http://www.nernett.no/artikler/kommentar-homse-pa-bygda

Bygdepride får ikke flagge utenfor rådhuset: http://www.nernett.no/artikler/bygdepride-far-ikke-flagge-utenfor-radhuset

Fremgang i flaggstriden: http://www.nernett.no/artikler/nyhende/fremgang-flaggstriden