Én situasjon skulle drastisk endre livet til Elias Martin Flø.

For alltid.

"Dør vi så dør vi"

Fra gutter-16 og -17 landslaget med Manchester City-stjernen, Erling Braut Haaland, til Ukraina.

Kontrastene er enorme.

Dette er den nye hverdagen til 24-åringen fra Søre Sunnmøre i Kyiv. Krig, fattigdom og brutalitet gjennomsyrer Ukraina.

Oppveksten på Sunnmøre

Elias Martin Flø vokser opp i en kristen familie i Ulsteinvik. De går i kirken hver søndag.

Samtidig går Elias gradene i Hødd - han har et fotballtalent utenom det vanlige.

Når Elias er 13 år skjer det noe han ikke kommer til å glemme med det første.

"Å dra i kirken var bare noe vi gjorde tenkte jeg - men så var det noen som ba en bønn for meg.

Jeg begynte å gråte og kjente på første gang på Guds nærvær og kjærlighet"

Sju år senere skjer det igjen. Han opplever Gud på nært hold.

Elias har nå flyttet til hovedstaden.

Han er nødt til å ta et valg. Måten du lever på er feil, du er ulydig mot Gud, sier han til seg selv.

"Hva vil jeg gjøre med livet mitt?"

En dag får jeg en melding fra en kompis som var veldig hard, om at det livet jeg lever nå, det er i synd. Jeg tok et valg om å satse alt på Gud etter det, og fant jeg meningen med livet- jeg ville leve for Gud.

Ut av studiene

Fysioterapistudiet var påbegynt, men etter to år dropper han ut for å begynne på bibelskole.

Der møter han ukrainske Veronika - hans fremtidige kone.

Sammen med fire andre ukrainere, oppretter paret en misjonstreningsskole i Kyiv.

Kun én måned inn i krigen reiser han til Ukraina for å hjelpe de trengende.

"Vi ble møtt med en selvmords-bølge blant unge mennesker. Redselen for krig gjorde folk desperate."

Gjennomsnittet for selvmord i Europa er 10 for hvert 100.000 menneske.

I Ukraina er den 24, i følge World Health Organization. Det er Europas høyeste selvmordstall.

De sterke inntrykkene satte spor.

Valget om å dra tilbake til Ukraina var veldig enkelt, vi følte en trang for å hjelpe ungdommene med å gi ut håp.

Valget skapte reaksjoner

Selv om valget om å flytte var enkelt i Elias sine øyne, var det tyngre for andre.

"Mamma sa til meg: Er du helt sikker på om du skal dra til Ukraina?"

Krigen er tett på paret, og flyalarmen går stadig vekk. Men livet går som normalt, forteller 24-åringen.

Skal vi være i et bomberom flere timer om dagen, har vi ikke noe liv. Det er en "dør vi så dør vi"-mentalitet her.

Øst til vest

Fremtidsplanene er klare:

Misjonstrenings-skolen skal reise hver helg frem til juni. De skal besøke så mange ukrainske byer som mulig.

Vi har planer om å bli i Kyiv helt til misjonsskolen er oppe å gå av seg selv. Vi blir helt til Gud leder oss videre, forteller sunnmøringen med entusiasme.

Tv2 omtalte saken først.