Suel kan ikke gå ut

Hvis Suel Hussein Kassembo gjør det, sendes han tilbake til landet der foreldrene og søsteren ble drept. Stedet han ikke kan stole på noen og unngår å gå ut når det blir mørkt.

Utenfor Herøy kyrkje blåser vinden surt. Ved kirkens inngang møter vi Suel. Han gir oss et varmt og fast håndtrykk, etterfulgt av et mykt smil.

Han holder døren åpen når vi går inn. Siden desember har ikke muslimen vært utenfor denne kirken.

Herøy kyrkje ser ut som et kulturhus mer enn en kirke. Her er det flere oppholdsrom, en gymsal, biljardbord og kjøkken.

Rundt et stort bord sitter noen fra støttegruppen til Suel. Vi hilser. De hjelper Suel politisk, økonomisk og som støttespillere nå som livet er satt på vent.

I 2004 kom Suel til Norge fra Burundi. Han var 16 år og uten foreldrene og søsteren.

De ble drept i hjemlandet.

– Det var veldig vanskelig for meg som barn, vi opplevde masse uro og flere angrep i Burundi, sier en preget Suel.

– Der jeg kommer fra må du være forsiktig med hvem du har kontakt med og hvem du er sammen med, men i Norge er folk mye snillere.

Tre år etter Suels ankomst til Norge får han avslag på asylsøknaden sin. Utlendingsdirektoratet trodde verken på at Suel var fra Burundi, eller at han var 16 år.

Dermed blir han flyttet fra et asylmottak for barn, til et for voksne. Her lærte han seg norsk.

– Vi hadde norsktimer og det var jeg veldig interessert i. Jeg synes det er veldig spennende å lære et nytt språk fordi jeg da kan prate med folk, sier Suel på sunnmørsdialekt.

Suel har alltid ønsket å lære.

Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land. Suel forteller om et tett og travelt bymiljø.

Han og familien holdt seg alltid i samme område i frykt for å bli angrepet.

Årene gikk og Suel fant sin plass i Ulsteinvik etter flere runder med flytting til flere forskjellige asylmottak. Her fikk han seg jobb, som frivillig besøksvenn og i Røde Kors.

De seneste årene har han jobbet på Runde Miljøsenter.

– Etter at jeg kom til Ulsteinvik, har jeg aldri feiret jul alene eller på et asylmottak. Det har vært tett program på julaften, i romjulen og på nyttårsaften, forteller han videre.

Burundi er et land som har opplevd mye politisk uro, noe som har satt sine spor økonomisk.

Fra 1995 til 2005 herjet blodige kamper i gatene. Borgerkrigen hadde brutt ut.

Midt i krigen bodde barnet Suel.

I Herøy kyrkje har det begynt å samle seg mange mennesker, i alle forskjellige aldre. I kveld skal «Rettferd for Suel» markeres med fakkelring og appeller.

Mens Suel viser oss rundt i kirken, kommer en mann bort for å gi Suel en klem.

– Dette her går bra, sier mannen med pekefingeren rettet mot Suel og et stort smil om munnen.

I fjor fikk Suel tilsendt bevis fra Burundis ambassade som viste at han hadde snakket sant hele tiden. Ambassaden kunne bevise hans opprinnelse og alder.

Allikevel var politiet på nippet til å sende Suel ut av Norge i august 2023.

Han hadde da oppholdt seg ulovlig i Norge i nitten år.

Papirene som skulle være hans bevis på at han hørte til i Norge, ble en byrde og et bevis på hvor han skulle sendes tilbake til.

Men kun få timer før Suel skulle til å plassere føttene inne på flyet, kom beskjeden. Saken skulle prøves for retten, igjen.

Rettsaken fant sted i desember i fjor, i Oslo tingrett. Der ble det avgjort at Suel må ut av Norge. I dag venter han på ankesak som kirkeasylant i Herøy kyrkje.

Suel forteller om alt han har lært seg, men som han ikke har fått fullført. Hadde han bare hatt et personnummer ville det ikke vært noe problem.

– Jeg har tatt kjøretimer, men da jeg skulle ta lappen stoppet det opp.

Allikevel forteller Suel at han har tatt imot de mulighetene han har fått til å lære. Nå som han bor i Herøy kyrkje har han begynt å spille gitar og piano. Han liker også å male, fotografere, klatre og gå turer.

Fingrene stryker over tangentene. Suel spiller piano for oss. Låten er rolig. Litt trist. Som en gjenspeiling av alvoret som konstant hviler over hans hverdag.

Også når hans spiller gitar er låten rolig. Han er i dyp konsentrasjon. Sengen han sitter på ser ut til å være for kort til den voksne mannen og rommet er lite.

Men Suel skryter av Herøy kyrkje og alle godene han har her.

Menneskene vi møtte inne har nå fylt opp asfalten utenfor den moderne kirken. Alle er der for Suel, men han kan ikke komme ut til dem. Han står i vinduet og ser utover folkehavet. Mens alle er ute i det fri, er Suel innestengt.

– Hei Suel, roper en fra folkemengden utenfor og flere henger seg på.

Hanskekledde hender strekker seg i været og flere vinker til Suel. Han smiler stort og vinker tilbake. Suel er takknemlig for støtten han får.

I påvente av ankesak er altså Suel innestengt her. Polititet har lov til å hente han ut, men har uttalt til NRK at de foreløpig ikke har planer om å gjøre det.

– Jeg savner mest å puste frisk luft, å gå på skolen og være i et klasserom sammen med andre. Spise sammen og gå tur, sier den svartkledde 36–åringen.

Suel studerer for tiden religion og livssyn ved Høgskulen I Volda. Inntil i fjor deltok han i undervisningen på skolen, men i dag gjør han all læring fra kirken. Han syns det er vanskelig å balansere studentlivet med prosessene i rettssalene.