Dette mener ekspertene

Dette mener ekspertene

Valgforsker Bjarte Folkestad mener at kjønnsforskjellen kan forklares.  Foto: Emanuel Lorentzen


Den yngre generasjonen er mer likestilt med tanke på kjønnsbalansen i politikken. Unge er også mer tilbøyelige til å stemme frem kvinner. Valgforskere mener erfaring og synlighet i samfunnet er viktige faktorer for stemmegivningen. 

Bjarte Folkestad, valgforsker ved Høgskulen i Volda, mener at forklaringen på den store kjønnsforskjellen er kompleks. Han forklarer at det alltid vil være lokale variasjoner. Dette henger sammen med at en del kommuner har en representasjon som ligner en berg og dalbane. De klarer nemlig ikke å holde på kvinnene. Folkestad sier videre at erfaring er viktig for velgerne. I snitt sitter kvinner ca. 5 år, mens menn sitter ca. 8 år i kommunestyret. Dette fører til at menn har mer erfaring enn kvinner, noe Folkestad mener er viktig for velgerne.

 – Det er fortsatt en vei å gå når det gjelder likestilling. Det har vært en langsiktig trend, med svært små steg for å komme seg til en prosentandel på 40 prosent kvinner nasjonalt, sier Folkestad, som mener at erfaring er viktig for velgerne. Mangelen på kvinner kommer av at velgerne stemmer på erfarne kandidater. Konsekvensen av dette er at menn oftere blir valgt fordi de i snitt sitter lengre i kommunestyret enn kvinner. 

Noen skiller seg ut

Selv om det tilsynelatende er store kjønnsforskjeller i lokalpolitikken på Søre Sunnmøre så er det noen partier som skiller seg ut. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Venstre er det vi kaller for såkalte “likestillingspartier”. Disse har egne reglement der partiene har likestillingskrav. I Sande kommune er for eksempel kvinnene mer representert i valglisten til Arbeiderpartiet enn menn. Bjarte Folkestad mener at denne løsningen både kan være positiv og negativ. Det er et vanskelig spørsmål, spesielt med tanke på organisasjonsfriheten. Han mener at partiene må kunne velge hvordan de vil nominere, da likestillingskrav kan svekke partier som for eksempel Fremskrittspartiet.

Statsviter Jo Saglie Foto: Institutt for statsvitenskap

Eldre kvinner taper mest

- Det er de eldre kvinnene som er de største taperne, sier lokalvalgforsker og statsviter Jo Saglie ved Institutt for Samfunnsforskning. Saglie mener at det først og fremst er de såkalt middelaldrende som er godt representert. 

- Vi vet ikke om det er på grunn av kumulering eller slengere, men det er godt kjent fra tidligere at menn tjener på personstemmer, sier Saglie. Han tror det kan ha sammenheng med at menn oftere har mer synlige posisjoner i samfunnet.

- Unge kvinner kan også være mer tilbøyelig til å stemme på kvinnelige kandidater. Dette har nok bidratt til at unge er mer likt representert med tanke på kjønn. Det interessante er at blant de eldre er det større valgdeltagelse for menn, mens det motsatte gjelder blant unge. Her er det flest kvinner som går til urnene. Dette kan ha å gjøre med utdanningsnivået som generelt sett er høyere hos yngre kvinner, sier Saglie.   

Unge bryr seg mindre om lokalpolitikk 

- Det viser seg at valgdeltakelsen blant de eldre generelt sett er høyere enn hos unge, særlig i kommune- og fylkestingsvalg, sier Saglie. 
Han tror dette kan ha sammenheng med følelsen av en form for borgerplikt som han tror er sterkere blant den eldre garde. 
- Unge derimot, stemmer heller dersom de synes valget er viktig. Klimasaken kan nok ha vært avgjørende for den store oppslutningen i 2019, da valgdeltakelsen økte mest blant de unge, tror Saglie. 

Større kommuner kaprer unge

- Det viser seg at de største kommunene har flere unge representanter i kommunestyrene. Det må imidlertid påpekes at det generelt sett er flere representanter i disse kommunestyrene. Dermed er det lettere å skape balanse, sier Saglie. 
Han nevner også utdanning og etableringsfase som grunner til at færre unge velger å engasjere seg. 
- Det de flere å ta av i de store byene dit folk flytter for å ta utdanning,  mener Saglie.