Vil konkurrere mot trollene

Damene bak Hjørundfjord AS fant raskt ut at de var en god match. Valg av farger på Hjørundfjordgenseren ble derfor ikke noe problem. Genseren kommer i fire forskjellige fargekombinasjoner som skal representere de fire årstidene. FOTO: Victoria Skjemstad

Damene bak Hjørundfjord AS fant raskt ut at de var en god match. Valg av farger på Hjørundfjordgenseren ble derfor ikke noe problem. Genseren kommer i fire forskjellige fargekombinasjoner som skal representere de fire årstidene. FOTO: Victoria Skjemstad 

Da det ble bestemt at Hurtigruta skal legge noen av sine reiser innom Hjørundfjorden, begynte Marita Bett Aakre øyeblikkelig å tenke på produktutvikling. Vi må ha noe autentisk og ekte som vi kan tilby de kommende turistene. Vi kan ikke selge troll «made in China».

VOLDA: Etter en samtale med Ørsta næringskontor og Helen Sivertsøl ble Marita Bett tipset om å ta kontakt med strikkedesigner Linda Olason Erdal El´Mourabit - og Hjørundfjordstrikk AS ble født. 

I et mylder av strikkebedrifter er Hjørundfjordstrikk et nytt selskap som ønsker å ivareta og fornye norsk strikkekultur og -tradisjon. De ønsker å skape nye strikkedesign med inspirasjon fra området rundt Hjørundfjorden. De vil med andre ord sette Hjørundfjord på kartet og løfte Hjørundfjord som reisemål. Nylig lanserte de Hjørundfjordgenseren. En genser med design inspirert av livet og omgivelsene i og rundt Hjørundfjord. 
 

Hvem er dere, damene bak Hjørundfjordstrikk?

– Jeg er gassen og hun er bremsen, ler Marita Bett.

Marita Bett Aakre iført sin Hjørundfjordgenser i vinterfarger. Marita Bett har aldri satt seg ned å strikket en genser. Nå har hun vært med å stifte strikkebedrift. FOTO: Victoria Skjemstad
Marita Bett Aakre iført sin Hjørundfjordgenser i vinterfarger. Marita Bett har aldri satt seg ned å strikket en genser. Nå har hun vært med å stifte strikkebedrift. FOTO: Victoria Skjemstad

Vil løfte tradisjonen 

Gassen, eller Marita Bett Aakre som hun egentlig heter, er utdannet allmennlærer, men har også en bachelor i kunst og håndverk fra Høgskulen i Volda. Hun forteller at hun har hatt flere jobber som lærer, men ikke i hundre prosent stilling. Dette har gjort at hun har hatt muligheten til å jobbe med egenskapende arbeid, ved siden av jobb. Marita Bett er nemlig maler. I tillegg jobber hun også med kunst og kulturformidling i Bakketunet, Sunnmøres eldste og mest komplette gardstun, på Bjørke. 

– Bakketunet har jo blitt hjertebarnet mitt, sier hun med et smil om munnen og en hånd over hjertet. 

Det er gjennom sin jobb på Bakketunet at hun fått øynene opp for hvor viktig sauene og ulla er, og derfor også strikk og vev, er for kystkulturen og menneskene rundt den. Det er tradisjonen med et bærekraftig kretsløp Marita Bett vil løfte og brenner for. 

Linda Olason Erdal El´Mourabit synes det var veldig kjekt, men også litt skummelt å bli kontaktet av Marita Bett. –Jeg liker best å holde på alene, men dette var en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av. FOTO: Victoria SKjemsyad
Linda Olason Erdal El´Mourabit synes det var veldig kjekt, men også litt skummelt å bli kontaktet av Marita Bett.
–Jeg liker best å holde på alene, men dette var en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av. FOTO: Victoria SKjemsyad

Fra barnevernspedagog til strikkedesigner 

Linda Olason Erdal El´Mourabit, bremsen, er utdannet barnevernspedagog, men jobber for tiden på Intersport i Volda. Om seg selv sier hun at hun liker å ta de trygge veloverveide valgene. Hun har i likhet med Marita Bett også en bachelorgrad innen kunst og håndverk, og det var her strikkedesigneren i henne ble vekket til live.  

– I bacheloroppgaven min lagde jeg en oppgave hvor jeg skulle bruke tradisjonell strikking i en moderne vri, forteller Linda. 

I denne oppgaven jobbet hun med å utvikle mønster og en kofte som var litt mer moderne enn den tradisjonelle kofta. 

– Jeg fikk så mange idéer som jeg ikke fikk tatt i bruk i bacheloroppgaven, og som jeg tenkte at jeg måtte ta igjen senere, forteller Linda. 

Linda begynte å strikke i tidlig alder. Som mange andre gikk hun sammen med sin søster i lære hos bestemor. Interessen holdt en stund og det ble produsert gensere til både seg selv og familien, men så tok den slutt. Ikke før hun ble gravid, rundt 18 år senere anslår hun, tok Linda nok en gang fatt i strikkepinnene og hun har ikke lagt de fra seg siden. 

Det første møtet

Litt spenning er det nok alltid rundt et første møte med en potensiell samarbeidspartner, men Marita Bett og Linda fant raskt ut at de var en bra match. Noe av det første Marita Bett la merke til da hun møtte Linda var at de hadde samme klær. 

– Vi har veldig lik smak, forteller Linda. 

Marita peker ned på skoene til Linda. 

– Jeg har faktisk slike sko, bare ikke i lakk, sier Marita og ler. 

Mens Linda står for det faglige når det kommer til strikking og strikkedesign, jobber Marita Bett med en del administrative ting. Når Marita Bett kaster uferdige idéer rundt er Linda den som tenker på hvilke konsekvenser idéene kan få. De utfyller hverandre. 

Både Linda og Marita Bett ser på seg selv som kreative sjeler og forteller at de tror dette er mye av grunnen til at det ikke ble med bare det første møtet. 

– Vi bare spant videre på hverandres idéer og det var så kreativt å være sammen, forteller Linda. 

Mye latter og moro på møter 

Da Marita Bett og Linda får spørsmål om de har blitt gode venner på fritiden ser de på hverandre og ler. 

– Vi har jo tilbragt utrolig mye tid sammen, men det har ikke vært fritid, forteller Linda. 

Marita Bett forteller at det alltid har vært en mening bak møtene deres, men at de har det veldig morsomt sammen. 

Det var kanskje tilfeldigheter som gjorde at Marita Bett og Linda ble kollegaer, men Marita Bett tror det var "litt meant to be". FOTO: Victoria Skjemstad
Det var kanskje tilfeldigheter som gjorde at Marita Bett og Linda ble kollegaer, men Marita Bett tror det var "litt meant to be". FOTO: Victoria Skjemstad

– Vi blir jo sittende å prate litt, eller mye, så møtene våre tar ofte en del tid, sier Linda. 

Marita Bett legger til at de bruker å skrive en saksliste som de har som mål å komme seg gjennom på møtene. Etter lanseringen av Hjørundfjordgenseren 13. september, har det vært travle dager med pakking og utsending av garnpakker og driften av nettbutikk. 

– Det har jo egentlig vært travelt hele siden starten, sier Linda. 

Damene i Hjørundfjordstrikk har jobbet jevnt og trutt siden januar. De forteller at de har vært avhengige av å være strukturerte i måten de jobber på, for å kunne leve det andre livet også. 

Ble mye større en de trodde

I utgangspunktet skulle Marita Bett og Linda bare samarbeide om å lage én genser, men innrømmer at dette prosjektet har blitt mye større enn de hadde sett for seg. 

– Vi ser jo potensialet til å lykkes med Hjørundfjordstrikk, og at kanskje det etterhvert kan bli et levebrød, forteller Marita Bett med et lurt smil om munnen. 

De vil ikke avsløre for mye, men legger til at de ikke er tom for idéer ennå.