Vinterdepresjonen

Kåseri - Vinterdepresjonen

Illustrasjonsfoto: Det er enkelt å drømme om en solskinnsdag. Foto: Kingray

Det bærer mot vinter, og det mørke og kalde været har for alvor gjort sin innmarsj. Solen blir bare noe man snakker om, og lengter etter. På mange måter kan man si at de mørke dagene reflekterer hvordan man føler seg – ikke fordi ting er noe verre enn før, men fordi litt solskinn gjør så mye med en person.

Kåseri: Jeg er fra Østlandet, men studerer ved Høgskulen i Volda. Jeg stortrives i bygden, og har flere ganger tatt meg selv i å si at Volda er mitt hjem. Sensommerperioden her er noe helt spesielt. Varme, gode dager med venner er minner Volda har gitt meg, og ting jeg aldri kommer til å glemme – men mynten har sin bakside.     

Når det nå drar seg mot vinter, blir jeg mer og mer fristet til å gå inn på Widerøe og kjøpe en billett hjem. For i disse tider blir fenomenet «vinterdepresjon» en realitet, i hvert fall i min omgangskrets. Jeg har for lite kompetanse til å si noe som helst om en depresjon og hva den innebærer, men for meg er denne perioden den mest demotiverende og mørke perioden på året. Kanskje det ikke hjelper at jeg bor på Vestlandet. Jeg tror Vestlandet har mye av skylden for min dårlige holdning til de sene månedene av året, for dette fenomenet ble jeg først kjent med når jeg flyttet hit.

Det er viktig at jeg ikke blir misforstått her! Vestlandet er fantastisk på så mange måter, og jeg har minner for livet herfra. La meg prøve å få deg til å forstå:

Som student har man perioder der eksamener og innleveringer kommer på rekke og rad, og det er til tider vanskelig å holde seg motivert. Dagene har en tendens til å smelte i hverandre, og det kan være utfordrende å åpne boken å lese om «framingteori». Derfor må man være forsiktig med å bli helt oppslukt i arbeid, og heller prøve å sette pris på de små gledene, i en ellers mindre gøy periode, som for eksempel en solskinnsdag. Men det er jo forbanna vanskelig når man våkner, ser ut vinduet og ser nok en dag med regn og mørke skyer! Jeg skulle ønske noen kunne fortalt meg om «vinterdepresjonen» før jeg flyttet til denne ellers hyggelige bygden. For maken til påvirkning dette bedritne været har på humøret mitt.

Mange kjenner seg sikkert igjen i den obligatoriske vær-samtalen til den eldre garde, og tenkt «Herregud, det finnes bedre ting å snakke om enn vær». Men jeg begynner endelig å skjønne betydningen været har i hverdagen til folk etter å ha bodd her.

Det høres kanskje ut som jeg overdriver og klager unødvendig mye, og det gjør jeg nok. Men dette er noe som påvirker meg i så stor grad at jeg altså velger å skrive et kåseri i lokalavisen om det. 

Sommerguttene i Postgirobygget treffer blink i sangen «tidløs».

Har alltid trodd at penger
var det jeg ville ha
Nå vet jeg at jeg trenger
en solskinnsdag
For jeg husker ikke lenger
hva som er ned eller opp
de siste firogtjue timer
har jeg bare vært på jobb