Skammens pandemi 

Kommentar - Skammens pandemi

Illustrasjonsbilde: Bruker du håndsprit før du går inn i dagligvarebutikken? Foto: Pontus William Ek Egelandsdal

Når jeg hører ordet korona tenker jeg skam, dessverre. Årets pandemi har gjort at vi er mer kritisk til hverandre enn noensinne. Et syn som ikke er rettferdig. For ønsker vi virkelig et samfunn der noen påtar seg et ansvar som moral-politi, som skaper intriger og får folk til å føle seg skamfulle av å hoste på butikken?  

KOMMENTAR: 

På pressekonferansen 31. juli talte helse- og omsorgsminister Bent Høie, til folket om den pågående koronapandiemien. Skam var sentralt i talen.  

– For 30 år siden mente mange at aids var guds straff til menn som hadde sex med menn. Skammen førte til at de som var smittet førsøkte å skjule det, sa Høie.  

Har vi gjort skammen så stor at vi heller holder munn og sprer smitte? Det er kanskje en sammenligning satt på spissen, men et reelt spørsmål.  

Korona-politiet 

Butikker er i dag nærmest pålagt å ha håndsprit ved inngangen til lokalene, og det norske folk har aldri vært mer nøye på håndhygiene. Når du går inn i en butikk i dag blir du uglesett om du ikke bruker spriten som sto i inngangen. Overser du håndspriten, er du “hun som ikke tar pandemien på alvor”, for korona-politiet er alltid på vakt. Alltid.  

Forrige uke fikk jeg høre noe som virkelig fikk meg til å heve øyenbrynene. En bekjent følte seg dårlig, og hadde symptomer på korona. I stedet for å ta en test, sa vedkommende at hun ikke ville teste seg fordi hun ikke ville sitte i isolasjon dersom testen skulle være positiv. En avgjørelse jeg ikke er enig i, men en jeg kan forstå. Jeg tror nemlig det ikke er så lett å bare “sjekke seg” lenger. De forskjellige scenarioene av en positiv korona-test, og konsekvensene det kan gi, tror jeg går gjennom hodet på mange. 

Vi skal selvfølgelig hjelpe hverandre gjennom denne vanskelige perioden, men dette har utviklet seg til noe helt annerledes. Folk har blitt så opptatt av å passe på hverandre at det hele har blitt en stor uting.  

Hva får vi egentlig ut av det? Jo, vi får individer som gjemmer seg, som havner utenfor samfunnet og trekker seg unna. Nordmenn er reserverte mennesker fra før av, ikke gjør hverandre enda mer innesluttet. Hvorfor føler noen at de har et ansvar å passe på andre? Hvorfor er det sånn at fordi vi står i en verdensomspennende pandemi har man nå retten til å peke en finger mot hvem som helst? Hvorfor kan hvem som helst ta på seg rollen som korona-politi? Hvorfor? 

Jeg tror det hele startet med en god tanke – at vi skulle hjelpe hverandre gjennom pandemien. Ta vare på hverandre og komme oss igjennom dette sammen. Dessverre tror jeg ikke det er tilfelle lenger. Det er vanskelig å dra en konklusjon om dette er bevisst, eller ikke. For som vi alle vet, er det enkelt å hoppe på “trenden”. 

Vi kjenner ikke historiene til hverandre, og vi kjenner ikke grunnlaget til hvorfor han i køen foran deg i butikken tar de valgene han gjør. Så neste gang du ser noen sette melken tilbake i hylla, tenk deg om to ganger før du drar en konklusjon – kanskje hadde han håndspriten klar i lommen?