Hatkriminalitet mot funksjonshemmede: – Det er vanlig å mobbe sånne som meg 

Hatkriminalitet mot funksjonshemmede: – Det er vanlig å mobbe sånne som meg

Sigurjon Bjarni synes livet som funksjonshemmet ofte er ensomt. Foto: Malin von Düring

Sigurjon (22) blir kalt «jævla mongo» på sosiale medier. Ytringer som dette er dessverre vanlig for mange rullestolbrukere i Norge.

– Kommentarene jeg får har preget meg veldig, jeg har tenkt at jeg fortjener å bli behandlet dårlig, forteller Sigurjon Bjarni. 

 I en rapport fra 2016 gjennomført av Nordlandforskning kommer det frem at en av tre funksjonshemmede blir utsatt for hatkriminalitet. 

Tallene overrasker ikke Sigurjon. 

– Det er vanlig å mobbe sånne som meg, dessverre. 

Ekskludering og ensomhet 

22 åringen fra Ørsta har ryggmargsbrokk, en medfødt skade i ryggmargen. Det gjør at han er lam i beina og stort sett avhengig av rullestolen.

Sigurjon da han var liten. Foto: Privat

– Jeg har gått gjennom 14 store operasjoner, og har derfor mange arr på kroppen. Selvsagt er det også mange drømmer og mål for livet som jeg bare har måttet legge fra meg fordi jeg ikke kan gå. 

Det er likevel ikke det fysiske som er den største utfordringen med å sitte i rullestol. For Sigurjon har ekskludering og stygge kommentarene vært det verste. 

–  På skolen var jeg som oftest alene, de andre ville ikke ha noe med meg og rullestolen min å gjøre. Livet som funksjonshemmet kan være ganske ensomt. 

Han har forsøkt å få seg venner på nettet, men har opplevd at de kutter all kontakt når han forteller at han sitter i rullestol. På sosiale medier har han også blitt vant til å få stygge kommentarer. 

– Jeg har blitt kalt «jævla mongo» på nettet, og får meldinger som handler om utseendet mitt. Som for eksempel at jeg er feit og ser ut som en elefant. 

 Forsøkte å ta selvmord

Alle årene med stygge kommentarer og ensomhet førte til at Sigurjon slet med selvbildet sitt. Han følte at han var en byrde for samfunnet og begynte etter hvert å hate seg selv. 

– Jeg har hatt tanker om at jeg ikke fortjener å leve, og at jeg fortjener å bli torturert eller hengt ut.

For to år siden forsøkte han å ta livet sitt. 

– På den tiden var selvhatet intenst. Jeg tenkte det ville være det beste for alle om jeg døde. Nå er jeg takknemlig for at jeg ikke fikk det til, og at jeg fremdeles lever. 

– Vi i rullestol blir glemt

Sigurjon mistenker at det er mer akseptert å gjøre narr av rullestolbrukere enn andre minoriteter.  

Sigurjon mener det er lett å tenke at man fortjener å bli utstøtt. Foto: Malin von Düring

– Man snakker ofte om fordommer enkelte grupper kan blir utsatt for, men ganske sjelden om dem som bruker rullestol. Det virker som at vi i rullestol blir glemt. 

Han tror at mange funksjonhemmede opplever å få stygge kommentarer og blikk.  

– Når man er annerledes er det lett å tenke at man fortjener å bli utstøtt. Det er jo egentlig helt feil, sier Sigurjon.  

Forsvarte seg mot vold 

En annen rullestolbruker Nærnett har vært i kontakt med, ønsker å fortelle historien sin anonymt. I likhet med Sigurjon, og en tredjedel av Norges funksjonshemmede befolkning, har han opplevd mange hatefulle ytringer og handlinger. 

–  Jeg har fått hatefulle kommentarer hele livet. På skolen ble jeg kalt «hemma drittunge» hver dag, og lærerne trodde ofte at jeg var tilbakestående. 

Mannen som nå studerer litteratur forteller om en hendelse der han måtte forsvare seg mot vold.

–  Jeg var alene da en gjeng på åtte samlet seg rundt meg og angrep. For å beskytte meg selv kastet jeg krykkene i ansiktet på en av dem. 

Volden har ført til at han synes det er vanskelig å stole på andre mennesker. Han mistenker også at mange mennesker blir ukomfortable rundt funksjonshemmede.

– Folk synes ofte funksjonshemninger er ekkelt, og bestemmer seg for å ikke like dem som har det. 

Når han er utendørs, sier han at han må regne med stygge blikk og kommentarer. 

– Jeg blir skreket til fordi jeg beveger meg for sakte, eller at rullestolen tar opp for mye plass. Det er også mange som prøver å etterlikne meg ved å slå hendene sine opp mot brystet. 

– Det virker som at hele Norge har blitt enig om at funksjonshemmede er mennesker det er lov å plage, sier han oppgitt.

Spyttet på 

I 2016 ble Tamarin Varner krenket av en gjeng på trikken i Oslo. Da gjorde hun noe som ingen i Norge har gjort før henne: 

Hun anmeldte saken som hatkriminalitet mot en med funksjonsnedsettelse. 

Tamarin Varner var den første i Norge til å anmelde hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Foto: Privat

– Jeg var på vei hjem fra ei venninne på kvelden, da jeg merket at en ungdomsgjeng lo av meg, sier Varner.

Varner har cerebral parese og får av og til spasmer i kroppen, det fører ofte til blikk og hvisking fra andre. 

– Jeg er vant med at folk ser rart på meg, men denne gangen reiste en gutt seg opp og spyttet på meg. Jeg ble helt sjokkert. 

– Sykt at jeg er den første

I en god stund etter krenkelsen turte ikke Tamarin å ta trikken alene, hun var redd for at noe lignende skulle skje igjen. 

– Det var utrolig ubehagelig, og jeg ble helt handlingslammet der og da. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. 

Selv om saken ble henlagt, er Tamarin glad for at hun anmeldte hendelsen. Hun håper at andre som opplever hatkriminalitet velger å gjøre det samme. 

– Det er ganske sykt at jeg er den første som anmeldte, for det er mange funksjonshemmede som blir utsatt for krenkelser. Man er nødt til å si ifra, heller en gang for mye enn for lite, sier hun. 

Selvhat er utbredt 

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund, frykter at det er store mørketall for hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede. 

Brandvik frykter store mørketall. Foto: Norges Handikapforbund

– Det finnes lite forskning på hatkriminalitet mot funksjonshemmede, og problemet får lite oppmerksomhet og dekning i media.

Hun er likevel tydelig på at mange i den norske befolkningen har fordommer mot personer med nedsatt funksjonsevne. 

– Funksjonshemmede settes i bås som gruppe. Det er sterke stereotypier om hvem de er og hva de skal. For eksempel tror mange at alle med funksjonshemninger er snille og dumme. De tror at hvis du ikke kan gå, så er det fordi du ikke skjønner hvordan. 

Brandvik forteller også at selvhatet som Sigurjon beskriver, dessverre er vanlig blant funksjonshemmede. 

– Mange med nedsatt funksjonsevne har en redsel for å bevege seg i samfunnet, og begynner ofte å tvile på seg selv. De opplever det man kaller minoritetspress, opplevelsen av å ikke bli anerkjent, det gjør noe med opplevelsen av egen verdi.

Bekymringsverdige tall

Voldsforsker på politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, synes de høye tallene for hatkriminalitet er svært bekymringsverdig.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Likestilling Integrering Mangfold (LIM)

– Det er vanskeligere for funksjonshemmede å gjøre noe med det, da noen kan være taleføre eller ha nedsatte kognitive evner, sier hun.

Bjørnebekk presiserer viktigheten av at resten av samfunnet hjelper til med å få fram problematikken. 

– Vi får et inntrykk av at hatkriminalitet bare er mot folk med en annen hudfarge eller seksualitet enn oss selv. Funksjonshemmede blir ofte glemt oppi det hele.

Bjørnebekk mener det viktigste er å forebygge slik at hatkriminalitet ikke forekommer i det hele tatt. Da er rutiner i skolen og andre arenaer for unge særlig viktig.

– I bunn og grunn er det snakk om grunnleggende holdninger til andre mennesker og til å akseptere andre som ikke er lik en selv, avslutter hun.

Hatkriminalitet defineres som straffbare handlinger eller ytringer som er helt eller delvis motivert av hat eller negative holdninger til livssyn, hudfarge, etnisk opprinnelse, seksualitet eller nedsatt funksjonsevne.