Er du homofil og vil bli prest i Møre? Da kan det bli vanskelig 

For to uker siden vedtok Møre bispedømme å beholde forskriften som sier at man kan vektlegge samlivsform i en ansettelsesprosess. Prest i Ørsta, Arne Moltubakk, er skuffet over resultatet. 

Nærsynet forklarer: Hva innebærer det egentlig at Møre bispedømme fortsetter å ha mulighet til å spørre om samlivsform i ansettelsesprosessen. 

 

I 2013 var Oslo bispedømme de første til å fjerne muligheten til å diskriminere søkere basert på hvem de er i et samboerskap med. 

Siden dette har åtte av elleve bispedømmer fulgt etter, mens Møre er ett av tre, som fortsatt holder fast ved forskriften. 

Det vil si at dersom du for eksempel er homofil, og ønsker å bli prest, så kan det være vanskeligere å få jobb i for eksempel Hornindal enn i Moss.

Arne Moltubakk, prest i Ørsta
I MOT VEDTAKET: Arne Moltubakk er prest i Ørsta, og medlem av Møre bispedømme. Han ønsker at alle kan bli prest, uavhengig av hvem de bor med.
Foto: Privat 

 

Håper at folk fortsatt søker seg til Møre

Arne Molutbakk er prest i Ørsta, og sitter selv i bispedømmerådet til Møre. Han var derfor med å stemme over vedtaket.

– Jeg personlig stemte for å fjerne forskriften, og er skuffa over vedtaket som ble gjort. 

Han føler likevel at hans rolle som prest nå har blitt enda viktigere på Sunnmøre, og det har gitt han mer motivasjon i jobben med å avslutte praksisen om samlivskrav. 

Ett av problemene med dagens praksis, er at færre prester søker jeg til Møre. Dette mener i alle fall Moltubakk. 

– Jeg vet at det er prester som har vurdert å søke Møre, men som har valgt andre bispedømmer istedenfor, nettopp på grunn av denne praksisen. 

HOLDER IGJEN: Norge er delt opp i elleve bispedømmer. Bjørgvin, Stavanger og Møre er de tre eneste som fortsatt har muligheten til å vektlegge samlivsform i søknadsprosessen. Foto: Den norske kirke 

Ann Kristin Sørvik er leder i Møre bispedømme. Hun har derimot ikke de samme erfaringene som presten fra Ørsta, og ser ikke noe poeng i å endre på praksisen. 

– Vi har ikke merket noen negative konsekvenser – verken i søkertall eller i alder på søkerne, forteller Sørvik. 

SER IKKE POENGET: Ann Kristin Sørvik er leder i Møre bispedømme. Hun har ikke merket noen negative konsekvenser ved å ha beholdt praksisen. Foto: Den norske kirke 

Mistenker kirken for å ville diskriminere 

Selv om ikke alle i Møre er enige med Moltubakk, har han støtte utenfor bispedømmet. 

Gard Sandaker-Nielsen er leder av Åpen folkekirke. Han har jobbet i mange år for fjerne forskriften, fordi han tror den særlig forhindrer homofile og lesbiske fra å søke på stillingene. 

– Jeg tror at bispedømmene bare gjør dette, fordi de ønsker å ha en mulighet til å kunne diskriminere, sier Sandaker-Nielsen. 

VIL GI HOMOFILE EN SJANSE: Gard Sandaker-Nielsen er leder i Åpen folkekirke. Han mistenker Møre bispedømme for å ville diskriminere homofile og lesbiske. Foto: NOKUT 

Ann Kristin Sørvik i Møre bispedømme kan derimot betrygge med at de ikke diskriminerer 

– Nei, diskriminering driver vi ikke med i Møre. 

§6 Forbud mot diskriminering

Ved diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.

--- 

Kirken kan likevel velge å se på samlivsform fordi de har et unntak i likestillingsloven § 9

--- 

§9 Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i §6 når den

a) har et saklig formål

b) er nødvendig for å oppnå formålet og

c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.