– Kommunen må gjøre noen tøffe prioriteringer denne høsten

Disse kommunene er taperne av neste års statsbudsjett

Sande og Vanylven kom dårligst ut av statsbudsjettet for 2021. FOTO: Arkiv

Sande og Vanylven må nøye seg med minst økning i statsbudsjettet for 2021, av de sju kommunene på Søre Sunnmøre. 

SØRE SUNNMØRE: I statsbudsjettet for 2021 som ble lagt fram onsdag denne uken, kom det fram at norske kommuner vil få en vekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på to milliarder kroner neste år. Målet er å sikre at det offentlige fortsatte kan levere gode tjenester, både under og etter koronakrisen.

Av de to milliardene, får Møre og Romsdal bevilget 681 millioner kroner. Av de får de syv kommunene på Søre Sunnmøre i underkant av 93 millioner kroner.

– Ingen store overraskelser

I en tabell publisert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommer det frem at Vanylven og Sande skiller seg ut som de store taperne av kommunene på Søre Sunnmøre.

Sande mottar 2,5 millioner kroner mer, som tilsvarer en økning på kun 1,5 prosent fra fjoråret. Kommunedirektør i Sande kommune, Anders Hammer, er ikke overrasket over tallene som ble lagt fram i morges. 

 – Det er ingen store overraskelser her så langt. Det betyr at vi i Sande kommune fortsatt har utfordringer med en stram økonomi og at det bare vil fortsette. Kommunen må gjøre noen tøffe prioriteringer denne høsten for å få et godt budsjett for neste år, sier han.

Hammer forteller videre at kommunen blir nødt til å gjøre nedskjæringer i tiden som kommer. 

Kommunedirektør i Sande, Anders Hammer. FOTO: Sande Kommune

 – Nå må vi grave oss ned litt i detaljene. Ser vi på summen her, så er det egentlig slik vi har lagt opp til at vi skal ligge, forteller han.

Sande er en ROBEK-kommune, som vil si at staten har overtatt kontrollen over økonomien.

 – Det påvirker oss på en slik måte at kommunen må gjøre tøffe valg. Hvilke valg kommunen skal gjøre er det til slutt kommunestyre som bestemmer, konstaterer Hammer.

 Vi håpet på en større økning

Vanylven får en økning på 2,7 millioner kroner i frie inntekter for 2021, en økning på 1,3 prosent fra 2020. Økonomisjef i Vanylven, Hallvard Takset, bekrefter ovenfor Nærnett at statsbudsjettet bød på få overraskelser. 

 Vi hadde allikevel håpet på en høyere økning, forteller han. 

Økningen på kun 1,3 prosent, er en følge av at folketallet går ned i Vanylven.

 – I utgangspunktet vil økningen bli enda mindre når vi får finregnet på det. Folketallet per første januar neste år vil danne en basis for skatte- og inntektsutjevning. De prognosene vi får nå tar utgangspunkt i folketallet fra første januar 2020. I og med at vi vil ha lavere folketall ved utgangen av året enn inngangen, så vil det innebære at økningen på 1,3 prosent er alt for høy. Vi vil kanskje ikke få en økning i det hele tatt.

Koronakrisen har hatt konsekvenser

Ett av punktene flere av kommunedirektørene etterlyste dagen før statsbudsjettet ble sluppet, var kompensasjon for tapte skatteinntekter på bakgrunn av koronapandemien.

Rune Sjurgard, kommunedirektør i Volda, fortalte til Nærnett i går at han forventet at regjeringen ville kompensere for de tapte inntektene i statsbudsjett. Også Trond Arne Aglen, kommunedirektør i Herøy, var blant de som understreket viktigheten av at tiltakspakkene fra staten måtte opprettholdes.

Statsbudsjettet ble sluppet i dag klokken 10:00, og det virker som kommunedirektørene ble hørt. For regjeringen forteller at de vil ta Norge ut av koronakrisen ved å skape mer og inkludere flere:

 – For å få til det må vi ta hånd om tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og legge til rette for et levende lokaldemokrati med en god og forutsigbar kommuneøkonomi, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Kommunal- og moderniseringsminister (H), Nikolai Astrup. FOTO:  Torbjørn Tandberg/KMD

Ministeren mener videre at koronakrisen har hatt store konsekvenser for norsk økonomi og har gått hardt ut blant annet kommunesektoren. Derfor er regjeringen tydelig på at de skal stille opp for kommunene.

Det blir foreslått i statsbudsjettet at kommunesektoren vil få et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner som kompensasjon for skattesvikt som følge av pandemien i 2020.

Skuffet over innskrenking

For Hareid kommune er det satt av 6,5 millioner kroner mer i år, en økning på 2,1 prosent. Videre finner vi Ulstein, som med deres økningen på 3,1 prosent vil motta 504 millioner i frie midler.

Fiskerikommunen Herøy mottar totalt 16,9 millioner norske kroner, en økning på 3,3 prosent. Den kommunen som får størst økning i frie midler er Volda kommune, de kan vente seg en økning på 4,4 prosent, som tilsvarer 27,1 millioner kroner mer fra 2020.

Ørsta kommune kan forvente å motta en totalpakke på 640 millioner kroner, en økning på 3,5 prosent. Kommunedirektør i Ørsta, Wenche Solheim, sier til Nærnett av mye av statsbudsjettet for neste år var som forventet. Kommunen fikk en økning på 21,5 millioner i frie inntekter fra 2020.

 – Dette er egentlig lite å juble hurra for i årets statsbudsjett, for mye av de "frie midlene" er allerede satt av til lovpålagte tjenester, sier hun. 

Kommunedirektør i Ørsta, Wenche Solheim. FOTO: Toini Thanem

Solheim opplyser at dette i stor grad gjelder for helse- og omsorgssektoren, spesielt personer som har stort behov for pleie og behandling. Samtidig ble kommunen tatt på senga av én innstramming.

  – Det gjelder færre midler til ressurskrevende brukere. Det syns jeg var litt spesielt, særlig med tanke på at KrF sitter i regjering. Det var nok den største skuffelsen, sier hun.

Folketallet har stor påvirkning

Roar Amdam, professor i samfunnsplanlegging og ledelse ved Høgskulen i Volda, forteller at tildeling av midler til kommunene skjer på bakgrunn av objektive kriterier:

 – Det mest dominerende kriteriet er folketallet. Det betyr at de største kommunene har fordelen. De som opplever en nedgang, risikerer at det slår tungt inn på midler som tildeles kommunen. De kommer også inn i en negativ spiral der folketallet går ned og som da fører til kutt i tjenestetilbudene som skoler, helse etc. Det kan være vanskelig å snu en slik trend, sier Amdam.  

Roar Amdam, professor ved Høgskolen i Volda. FOTO: Høgskulen i Volda

Amdam sier likevel det finnes løsninger for slike utsatte kommuner, blant annet Volda kommune sin nye ordning med "Volda-kortet". 

Professoren sier slike tiltak tiltrekker innbyggere til kommunen og slik øker bevilgningene fra staten. Jo fortere man er ute med slike ordninger, jo lettere kan man hindre å havne i en negativ spiral med trang økonomi og synkende folketall, slik forholdene er i kommunene Vanylven og Sande i dag.