Misnøye med støtten til fylkeskommunale ferjer

Fylkeskommunal ferje

Elektrifisering og grønt skifte har skapt økonomisk hodebry for Møre- og Romsdal fylkeskommune. Flere frykter dette kan føre til økte ferjeutgifter.

VOLDA: Det vakte sterke reaksjoner da Vestlandet samlet seg rundt ferjeopprøret i vår. Reaksjonene skyldtes høye takspriser på ferjene. Flere har fryktet at prisen vil fortsette å stige, og hevder at regjeringen har en manglende vilje på å støtte ferjedriften. Blant de som merker de høye ferjeprisene er Vartdal Plast. De har oppdrag rundt om i hele landet, og da kan transporten fort bli dyrt.

– Kostnadene er ganske høye. I konsernet bruker vi omtrent ti millioner kroner i året på ferje og bom. Det utgjør en betydelig del av den totale transportkostnaden, forteller økonomidirektør ved Vartdal Plast, Hans Gunnar Høyland. 

Elektrifisering av ferjene koster mye mer enn hva staten bidrar med til det grønne skiftet. Høyland mener at staten burde ha tatt et større ansvar for å nå sine egne krav.

– De har ikke berammet midlene til å få det gjennomført. Det gjør at industrien langs Vestlandet blir belastet av kostnaden og må ta den, i tillegg til alle pendlerne.

Hans Gunnar Høydal er skuffet over statlig støtte til elektrifisering av ferjene.

Enorm økonomisk avstand

Lavere ferjepriser virker å være langt unna. Kristin Marie Sørheim (Sp) sitter i Samferdelsutvalget til Møre og Romsdal fylkeskommunene. Hun er tydelig på at de midlene de har fått fra regjeringen ikke er tilstrekkelig.

– Vi trenger rundt 150 millioner mer til ferjedriften vår. Da har vi likevel tatt en andel av merforbruket på egen kappe. Bare miljøferjene koster oss 80 millioner mer i året, og staten gir oss 14.

Til tross for trang økonomi, kan hun forsikre om at en økning av ferjetakstene er uaktuelt.

– Sånn situasjonen er nå, er det siste vi ønsker å øke prisene på ferjene. Vi vet hva kostnadene er for næringslivet i Møre og Romsdal. Å påføre dem enda større kostnad i koronatiden er helt uaktuelt. Jeg skjønner ikke at regjeringen ikke har forstått kraften i ferjeopprøret som var i vår, og det uforståelig at de ikke har klart å finne de små midlene i det store bildet til å hjelpe å holde oppe ferjetilbudet. 

Sørheim er spent på fortsettelsen, men satser på at flere fylkeskommuner kan stå sammen i jakten på større midler.

– Jeg håper at kystfylkene samler seg fram mot at Stortinget skal vedta statsbudsjettet, og at vi får samme oppmerksomhet som bompengepartiet fikk for noe tid tilbake. Det er et rettferdig krav at staten skal være med å finansiere mer av ferjedriften, slik som de finansierer veier. 

Statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paal Pedersen, svarer på påstandene til Sørheim med følgende:

"Fylkeskommunene finansierer ferjedriften innenfor de samlede frie inntektene, som fylkene selv kan prioritere innenfor. Det er derfor de samlede inntektsrammene som er det sentrale for mulighetene til å prioritere miljøteknologi innen ferjesektoren. Kommunesektoren har hatt en god vekst i de frie inntektene de siste årene, og Møre og Romsdal har hatt en vekst godt over landsgjennomsnittet.

 

Vi har også styrket båt- og ferjefylkene særskilt de siste årene, for å gjøre det mulig å prioritere lav- og nullutslippsløsninger på ferjer og hurtigbåter. I 2018 styrket vi fylkeskommunene med 100 mill. kroner til dette formålet, og i statsbudsjettet for 2021 foreslår vi å øke satsingen med ytterligere 100 mill. kroner. Dette er penger som er en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, og er en varig økning av inntektsnivået. I tillegg ga vi en ekstrabevilgning til fylkeskommunene på 150 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Staten har også bidratt økonomisk til utviklingen av grønn teknologi gjennom Enova, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

 

Samtidig er det viktig at politikerne lokalt tar ansvar for egne prioriteringer. Staten har stilt opp og skal stille opp, men fylkeskommunene har også et selvstendig ansvar for å finansiere oppgavene de har innenfor de tilgjengelige rammene. Vi må også unngå å framstille satsingen på miljøvennlige løsninger som et problem, og gi den skylden for alle kostnadsøkninger. DNV GL har utført beregninger som tyder på at merkostnadene ved overgangen til lav- og nullutslippsløsninger er relativt lave sammenlignet med andre forhold. Ofte er kostnadsveksten er også et resultat av at mange anbudskontrakter i disse tider blir fornyet, noe som uavhengig av valg av ferjer ofte vil medføre en kostnadsvekst." -