– Midlene i statsbudsjettet går til veieieren - Ingenting av dette går direkte til ferjeselskapene

Norled-ferje

Norled har seks av de 16 riksvegferjesambandene i dag. FOTO: Pressebilde/Norled

I statsbudsjettet ble det foreslått at fylkene får 100 millioner til ferjedrift, og 1,6 milliarder til riksvegferjedrift. Nå forklarer Norled hvordan pengene blir fordelt.

VOLDA: Fredag skrev Nærnett om misnøye med det fylkeskommunale ferjetilbudet. Plastindustri bedriften Vartdal Plast i Ørsta frykter økte ferjeutgifter. 

Til riksvegferjedriften er det foreslått bevilling om lag 1,6 milliarder kroner. Rutetilbudet blir i stor grad videreført fra 2020. Det blir økt frekvens og kapasitet ved oppstart av nye ferjekontrakter i drift av E39 Molde–Vestnes og E39 Halsa–Kanestraum. Dette står i en pressemelding fra regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. 

Riksvegferjedrift

Riksvegferjesambandene som er aktive i dag er 16 stykker spredt over hele landet. Norled har i dag 6 av disse 16 rutene, og fire  av disse er i Møre og Romsdal. 2 av disse er nevnt i pressemeldingen angående statsbudsjettet fra Regjeringen (E39 Molde-Vestnes og Halsa-kanestraum), og de 2 andre er på Søre Sunnmøre (E39 Solavågen-Festøy og Volda-Folkestad), og disse har en annen økonomisk ordning enn ferjesambandene som dekker trafikk langs kommunale- og fylkesveier.

– Bevilgningene i statsbudsjettet påvirker ikke inngåtte kontrakter. Midlene i statsbudsjettet går til «veieieren», det vil si Statens Vegvesen. Ingenting av dette går direkte til ferjeselskapene som opererer sambandene, sier Hans-Christian Vadseth til Nærnett. 

Vadseth er seniorrådgiver i First House, som er kommunikasjonspartner med Norled. Han forklarer hvordan det økonomiske ansvaret er lagt opp med dagens ordning.

Hans-Christian Vadseth
Seniorrådgiver i First House, Hans-Christian Vadseth. FOTO: Pressebilde/Norled

– Det er riktig at det er ulike oppdragsgivere på ulike ruter. I all hovedsak er det snakk om fylkessamband - der fylkeskommunene er oppdragsgiver, og rikssamband - der Statens Vegvesen er oppdragsgiver.

Vadseth sier at de fleste av disse kontraktene er bruttokontrakter. Det vil si at det er oppdragsgiver (fylke eller stat) som får billettinntektene, samtidig som de betaler leverandøren (ferjerederiene) den summen som er avtalt i kontrakten, som igjen er basert på anbudet som rederiet ga på sambandet.

– Bevilgningene i statsbudsjettet er rammebetingelser til Statens Vegvesen, og bruken av disse ligger utenfor ferje rederienes kontroll, sier han.