Millionbeløp tok kommunen på senga

Refusjonssjokk for Ørsta kommune

ILLUSTRASJON: Det er her på Ose at utbyggingen av boliger skal skje, dette kan virke som at kan gå hardt utover privatpersoner i området. (Bildet er tatt i sammenheng med utgravningen av gudehuset som ble funnet i området). FOTO: Mats Mørk

Kravene på opp til 670 000 kroner til privatpersoner i Osvegen kom som lyn fra klar himmel for kommunen. Refusjonskrav er vanlig praksis når det gjelder bygging av boliger. 

ØRSTA: Under formannskapsmøtet i Ørsta, den sjette oktober, drøftet formannskapet en sak som handlet om en rekke refusjonskrav mot blant annet tre naboer som bor i hus som grenser til det nye byggefeltet. Det er Tømrer Prosjekt AS som er utbygger av det nye byggefeltet som har søkt om refusjon.

Det var Møre-Nytt som først omtalte saken.

Søknaden går ut på at Ørsta kommune skulle fungere som innkrever av flere pengekrav mot tre allerede eksisterende eiendommer i Osvegen, der det er lagt planer om utbygging av flere hus. Et arbeid som skal gjennomføres av Tømrer Prosjekt AS. 

Vei og lekeplass for flere hundre tusen

Refusjonsbeløpene ligger på summer fra 203 000 kroner opp til 670 000 kroner, ifølge Møre-Nytt. Regningen har kommet til privatpersonene på Ose, grunnen er at utbygger mener at tomtene deres får en verdiøkning etter som at det vil komme en ny vei, samt lekeplass.

Formannskapet var sjokkert over kravene og over at de ble bedt om å opptre som innkrever av det private kravet fra utbygger.

Tilbake i mai 2020 vedtok Ørsta kommunestyre en reguleringsplan for utbyggingen på Ose.

I planen kommer det frem at Statens vegvesen har krevd at det må bygges ny tilkomstvei til husene i Osvegen. Ørsta kommunestyre godkjente og vedtok reguleringsplanen. Et halvt år senere kan det virke som at privatpersonene i Osvegen nå har blitt dratt inn i en refusjonstvist.

Upløyd mark for Ørsta kommune

Til Nærnett, opplyser Ivar-Otto Kristiansen, seksjonsleder for tekniske tjenester i Ørsta kommune, at et slike refusjonskrav ikke var noe de så for seg kunne komme: 

Dette med refusjonskrav er upløyd mark for Ørsta kommune, det forteller seksjonsleder for tekniske tjenester i Ørsta kommune, Ivar-Otto Kristiansen. FOTO: Arkiv

 –  Nei. Altså, det er mange utbyggingsavtaler og regulerte områder i Ørsta og det er første gangen meg bekjent at en slik refusjonsavtale har kommet til Ørsta. Det er nettopp derfor vår jurist har tatt kontakt med andre jurister, fordi for oss er dette helt upløyd mark, forteller han.

Varaordfører i Ørsta kommune, Karen Høydal støtter opp under uttalelsen til Kristiansen:

 –  I Ørsta har det aldri vært en slik sak før. Når vi diskuterte saken i formannskapet var det ingen som hadde hørt om noe slikt, i vår kommune har ikke dette vært vanlig. Så formannskapet gikk inn for at det nå skal utarbeides en prinsippsak om hvordan slike saker skal håndteres i vår kommune både i denne saken og fremtidige saker, sier hun. 

Karen Høydal, vara ordfører i Ørsta kommune, forteller at hun aldri har vært borti en lignende sak før. FOTO: Arkiv

Og legger til:

 – Vi forstår virkelig de som har blitt påvirket av utbyggingen.

Vanlig praksis

Samtlige ni medlemmer i formannskapet avviste søknaden fra utbygger den sjette oktober. En klage har i ettertid blitt sendt inn fra utbygger, og Arnstein Nupen, jurist i Ørsta kommune behandler nå saken.

 –  Det er grunner til å fremsette refusjonskrav og dette vil bli behandlet på en seriøs og skikkelig måte, forteller Nupen.

Grunnene Nupen omtaler kommer frem i plan- og bygningsloven § 18-3, som sier at utbygger kan kreve tilbakebetaling for utgifter til vei, vann og avløpsanlegg og fellesarealer.

 – Det er vanskelig å regne ut beløpet, men det er hvert fall prinsippet, opplyser, Anders Leisner, advokat og leder for Juridisk avdeling i Huseiernes Landsforbund.

Han legger til: 

 – For å få områder byggeklare pålegger man de som bygger, som legger ned arbeid og penger i felles infrastruktur som alle har glede av, å få dette tilbakebetalt. Om de spesifikke kravene er riktig eller ikke i denne saken kan jeg ikke si noe om.

Anders Leisner, advokat og leder for Juridisk avdeling i Huseiernes Landsforbund, forteller at refusjonskrav er vanlig praksis i områder der det bygges boliger. FOTO: Pressefoto

Leisner forteller videre at slike refusjonskrav er vanlig praksis i områder der det bygges boliger. Samtidig tenker han at beløpene det er snakk om er uvanlige.

 – Dette med refusjonskrav er komplisert, men de summene det er snakk om, der kan jeg ta en sjans på å si at er uvanlige høye beløper, sier han.

Ifølge utbygger Henning Heltne, er de forskjellige refusjonskravene såpass høye og forskjellige på grunn av hvordan de allerede plasserte tomtene er lokalisert:

 – Det er i forhold til utnyttingsgraden til tomtene, opplyser han.

Refusjonskrav kort forklart: 

- Refusjonskrav er kort fortalt en lov som handler om at den parten som skal bygge ut et område kan få tilbakebetalt pengene vedkommende bruker. Dette gjelder da primært i forbindelse med opparbeiding av vei, vann- og kloakkledninger, samt fellesarealer som for eksempel en lekeplass.