Fra krig og elendighet til fred og trygghet

Bli med Nærnett og følg bosetningen av en ukrainsk flyktningsfamilie.

I vakkert vintervær lander et fly på Hovden flyplass denne mandags ettermiddagen i mars 2023.

På dette flyet ankommer en ukrainsk flyktningsfamilie på fire. Mamma Oksana (23), pappa Vladyslav (23), sønnen Mark (5) og datteren Zoriana (1).

På Hovden flyplass står miljørettleder i Volda kommune og tolk Anna Resheten fra Ukraina i lag med kollega og bosetter Moniem Suliman fra Sudan. De skal sammen ta i mot flyktningsfamilien og bosette dem i en privat hybel i Volda.

Anna og Moniem har begge bodd i Norge i flere år og prater godt norsk. Moniem kom selv som flyktning, mens Anna flyttet til Norge for å jobbe i helsevesenet. De snille og imøtekommende kollegaene stortrives i jobben og Anna forteller om det svært givende arbeidet.

- Det er en god følelse å hjelpe folk fra ditt hjemland og være behjelpelig i slike situasjoner selv om man ikke er i Ukraina. Jeg føler jeg gir dem en stor trygghet. Det er utrolig viktig å bli forstått og forstå andre, sier Anna og fortsetter.

- Hvis jeg ikke hadde vært her, ville det blitt brukt google translate og det byr på store utfordringer.

Spente og nervøse foreldre, uviten baby og en noe sjenert femåring.

Familien kommer fra Chuguiv, like utenfor Kharkiv i Øst-Ukraina. Et av de hardest rammede områdene i Ukraina.

24. februar 2022. Dagen da Russland invaderte store deler av Ukraina og bombet blant annet familiens hjemby, Chuguiv.

Nå, 13 måneder senere lander de trygt og godt på Hovden etter èn måned på mottak. Glade, men slitne skal de unge foreldrene starte familiens nye liv i lille rolige Volda.

I 2021 tok Volda kommune imot 25 flyktninger. Etter at krigen i Ukraina utartet seg seksdoblet antallet flyktninger i 2022. 150 flyktninger i 2022 og 140 flyktninger i 2023. Nesten alle flyktningene er ukrainere.

Volda kommune har ansvar for å følge dem opp frem til de klarer seg selv. Dette betyr oppfølging i månedsvis, hvis ikke lenger.

Flyktningene skal bli plassert på skole. I dette tilfellet skal Oksana og Vladyslav begynne å lære seg norsk på Volda læringssenter, sønnen Mark skal etter hvert begynne på skole og minstedamen venter på plass i barnehage.

Familien skal få dokumenter på plass, innom helsestasjonen og bli vist rundt for å vite hvor og hva alt sammen er.

Men først skal de bosettes i en bolig og flytte inn i deres fremtidige hjem.

I dagene på forhånd til Oksana og familiens ankomst måtte Anna, Moniem og bosetningsteamet i Volda kommune gjøre i stand en bolig. Grunnet den store flyktningsstrømmen har det vært stor mangel på kommunale boliger. Derfor tar de aller fleste kommunene det private markedet til nytte. Også i dag.

Det er en flott vårdag og solen skinner. På vei til deres nye bolig i Lægdaveien er Vladyslav energisk og i full prat med Anna på ukrainsk.

Anna oversetter samtalen til Nærnetts journalist.

- Naturen er så fin og vi er stor fan av det. Det er veldig fint med snø i fjellet når det er sol slik som i dag.

Med mye bagasje, både fysisk og psykisk er familien nå fremme.

Vladyslav bærer all bagasjen inn i hybelen i samband med Moniem. Mark løper rundt og ser seg omkring. Oksana tar hånd om Zoriana.

Siden februar i fjor har det vært en fryktelig mørk tid. For den unge familien har det vært lys i enden av tunnelen i form av et roligere liv i Volda. Nå titter solen frem og de kan se fremover.

Moniem låser opp døren. De fire hovedpersonene går inn og titter på sitt nye hjem.

I hybelen er det to soverom, et bad, kjøkken, stue og en bod. Hybelen er møblert med bord, stoler, sofa og det vanlige. Alt en familie på fire skulle trenge.

Inngang

Gang inn til soverom, stue og kjøkken

Kjøkken

Installert med alt nødvendig av kjøkkenutstyr.

Bad

Do, dusj, vaskemaskin, vaskemiddel, såpe, sjampo med mer.

Moniem og bosetningsteamet har handlet inn mat til de første dagene. Kylling, ris, melk, egg kaffe, smør, brød, pålegg, juice, frukt og annet diverse.

De har også handlet inn det elementære slik som sengetøy, doruller og oppvask-utstyr.

Etter å ha lagt bagasjen inn og sett seg rundt banker det på døren.

Huseier Bjørn Osdal bor i etasjen over. Han ønsker familien varmt velkommen og viste medfølelse til hans nye leietagere.

- Det har bodd studenter her siden 1995 og frem til nå, men jeg ønsker å åpne hjemmet for flyktninger grunnet den fryktelige situasjonen Ukraina og deres innbyggere er i.

Osdal peker på fjelltopper, Voldsfjorden og sentrum som man kan se fra døråpningen.

Etter hvert entrer Osdal hybelen. Med alle sammen på plass kan Moniem som er ansvarlig for bosettingen, huseier Osdal, tolken Anna og familien gå gjennom husleiekontrakten og all viktig informasjon.

Familien sitter nå trygt i sofaen og det har vært den viktigste årsaken for å flykte fra hjemlandet forteller foreldrene.

- Vi savner Ukraina, hjemmet og familien. Vi er her på grunn av barna. For å ha det trygt. Hadde vi ikke hatt barn hadde vi vært hjemme, men vi er her for tryggheten, sier foreldrene.

Vladyslav legger til.

- Mennesker klarer å vende seg til alt, men vi vil ikke at ungene skal vende seg til krig og angst. Det er derfor vi flyttet. 

De unge foreldrene begynner å bli slitne og signe etter en lang dag på reisefot med to små.

Mark har utover dagen fått lov til å ta i bruk iPaden. Zoriana er blid og leken som hun virker å være konstant. Hun har ikke grått en eneste gang på de tre timene Nærnett har vært med.

Mamma Oksana må avbryte når jeg spør om hun alltid er sånn, for det er nemlig ikke realiteten, sier moren lattermildt.

Foreldrene forteller at de helst vil reise tilbake til Ukraina når det blir fred, men akkurat nå er det Volda de trenger.

- Vi er svært glad for at det er så rolig og stille her. Uten flyalarm og ingen krig. 

På spørsmål om hva de syntes om flyktningsboligen har foreldrene et klart svar.

- Vi liker det veldig godt. Det er lyst, stort og har alt. Vi er skikkelig takknemlige for at det er gjort så fint. Det er så fint her, sier tobarnsfaren.

Begge foreldrene er også fornøyd med mottagelsen de har fått denne ettermiddagen.

- Vi føler oss tatt imot på en veldig god måte. I Norge er alle mennesker vi har møtt gode og hyggelige, sier Oksana.

Foreldrene orker ikke å prate så mye da de er slitne og dagen er snart omme. Oksana og Vladyslav signerer husleiekontrakten og ser seg som fornøyde leietagere.

Moniem, Anna, Osdal og Nærnett knyter på seg skolissene og skal gi familien ro og tid til å installere seg i deres nye hjem.

I ettertid av bosetningen snakket Nærnett med Moniem og Anna om hvordan de følte det hele gikk.

- Det gikk veldig fint. Det er mye informasjon i første omgang, men det er viktig at vi får snakket om huset og informere om hvordan de første dagene blir. Anna var utrolig dyktig til å snakke med dem og gi informasjon, sier Moniem.

Anna selv føler det gikk fint, men påpeker at det er ikke så lett for dem som det kanskje ser ut som.

- De er veldig preget av situasjonen i hjemlandet. Mange av dem har fortsatt nær familie igjen i Ukraina og det er det de går rundt å tenker på hele tiden. Selv om de smiler til oss og at det virker som de har det bra så er det familien og krigen i Ukraina hele tiden i bakhodet, sier Anna før hun fortsetter.  

- Mange av de er traumatiserte og har opplevd krig på nært hold. Det må vi tenke på. Det er ikke bare vanlige folk, men mennesker som har opplevd krig. Noen av dem sørger kanskje  fortsatt og har mistet noen kjære. 

På spørsmål om hvor lenge de får oppfølging er det klinkende klart.

- Vi i bosetningsteamet følger dem opp hele tiden og så lenge de trenger det. Vi skal være ved siden av dem så lenge de ikke klarer å prate norsk og klarer seg selv. 

Fra bosetningsteamet og introduksjonsteamet på Volda læringssenter skal de alle passe på at familien blir integrert inn i lokalsamfunnet.

I dagene og ukene fremover kommer det flere flyktninger til Volda som skal bosettes. 136 andre mennesker skal bli plassert i Volda og en lignende hybel i 2023.