Overveldet av statens reformiver

I januar i år trådte en ny barnevernsreform i kraft i Norge. Den skal bidra til å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats. En av de største konsekvensene er at kommunene får mye større ansvar, både faglig og økonomisk. 

Reformen blir også kalt en oppvekstreform, fordi noe av målet er at barnevernet ikke skal trenges i like stor grad lenger. Barnehager, skoler og helsestasjoner skal i stedet rustes opp, så de kan jobbe forebyggende med barn og familier. På denne måten er det større sjanse for at sakene ikke havner hos barnevernet i det hele tatt.

— Det er en utfordring med så store endringer, men vi er flinke til å tåle det, sier barnevernsleder Aina Øyehaug Opsvik.

Hun er avdelingsleder for Søre Sunnmøre barnevernssamarbeid. Det vil si at hun har det øverste ansvaret for barnevernstjenestene i Sande, Volda, Ørsta, Vanylven, Ulstein og Hareid. Dette gjør hun sammen med assisterende barnevernsleder Torill Osborg Vinjevoll. 

Barnevernslederen forteller at de har gode holdninger til endringer i tjenesten.

— Men det krever sitt å stå i det, i tillegg til å gjøre den daglige jobben opp mot hvert enkelt barn, sier lederen.

Kommunen har ansvaret

Barnevernstjenesten har eiermøter med kommunen én gang i året. Siden 2018 har Opsvik fortalt om reformen, og hjulpet kommunen med å forstå ansvaret de har fått. 

— Det kan være krevende, for kommunene har ansvar for mye mer enn barnevern.

Kommunene har selv uttrykt at de ikke forstod ansvaret før de økonomiske konsekvensene faktisk kom. Å kjøpe tjenester fra staten har blitt mye dyrere, særlig å plassere et barn på instutisjon, beredskapshjem og i statlige fosterhjem. 

— Det har blitt dyrere fordi kommunen skal skjønne at vi må satse på gode barnehager, skoler og helsestasjoner, sier Opsvik.

Tverrfaglighet

Reformen legger vekt på at kommunene må legge til rette for et tverrfaglig samarbeid med ulike tjenester. 

Grønn - Viser til gode oppvekstvilkår som gode skoler, barnehager, bra gress på fotballbanen og fine lekeplasser. 

Gul - Hvis en lærer kan ha en bekymring for et barn og kobler på PPT eller helsesykepleier for eksempel. Da er en tjeneste satt inn på et tidlig stadium.

Rødt - Her må flere tjenester inn for å hjelpe et barn. Det er på rødt nivå barnevernet kan komme inn i bildet, hvis det er snakk om omsorgssvikt, eller at atferden til et barn gjør at foreldrene ikke klarer å hjelpe barnet alene. De andre tjenestene som allerede har vært inne på grønt og gult nivå har heller ikke klart å hjelpe dem alene, så barnevernet må inn.

Samarbeid

Barnevernet er opptatt av å bidra tverrfaglig med andre tjenester, og hvordan de skal bli en god kommune for barn generelt. Dette krever et godt samarbeid mellom de seks kommunene og de mange tjenestene.

— Det er viktig for barnevernstjenesten at vi samarbeider godt, for det går utover barnet hvis vi ikke gjør det.

Hver enkelt barnehage, skole og helsetjeneste har sin egen kontakt i barnevernet for å sikre godt samarbeid.

— Kanskje blir en barnevernssak avsluttet fordi en annen tjeneste i kommunen kan ivareta og hjelpe en familie videre, så kan vi trekke oss ut av saken, sier barnevernslederen.

Krevende

Lederne erfarer at det er veldig krevende for kommunene å få til det reformen forventer av dem. Om et barn blir flyttet til en instutisjon er det kommunen som betaler. Samtidig skal lavterskeltilbudet rustes opp.

— Det er krevende å klare begge deler og kommunene har dårlig råd, sier assisterende barnevernsleder Vinjevoll.

Som kompensasjon har kommunen fått et økt rammetilskudd, men det er ikke øremerket.

— Det er for å motivere kommunene til å ruste opp lavterskeltilbudene.

Det koster 175 000 i måneden å ha et barn på instutisjon. 

— Vi vil ikke dit, derfor er det viktig å ruste opp forebyggende tiltak, men det tar tid før de pengene når frem til tenåringen som har det vanskelig i dag, sier Opsvik.

Mange forventninger

— Jeg er veldig enig i forventningene, men staten undervurderer hva som må til for å få det gjennomføre endringene i kommunene.

Barnehage og skole skal samarbeide og veilede foreldre i større grad. Lederne er enige i at skolene må få en god relasjon, dialog og tett samarbeid med foreldrene.

— Men hvor skal de ta den ekstra tiden fra? Det kan godt være sånn, men da må vi gjøre noe med hvordan skolen er organisert og bemanna, sier Opsvik.

Lederen sier videre at mange problemer kunne vært løst hvis det var god kontakt med voksne rundt et barn.

— Noen skoler har satset på å få miljøterapeuter inn, vi ser at det er veldig bra, men de blir fort oppspist, mange strever med mye. 

Samtidig skjer det en helsereform parallelt.  

— Kommunene har verken ressurser eller kompetanse til å ta dette ansvaret. Disse reformene vil ta lang tid. Staten oppfører seg som at det har skjedd en endring, men kommunene er bare i startgropen.

Opsvik mener at dette skaper forvirring som går utover barna som trenger hjelp her og nå. 

Masterkrav

Fra 2031 må barnevernspedagoger ha en mastergrad.

— Dette merker vi, for nå må vi utdanne folk. Det er mange som har studiepermisjon til enhver tid.

Staten dekker 30 av studiepoengene, mens en master er 120 poeng. Kompensasjonen dekker derfor ikke utgiftene for å få inn en vikar imens pedagogene har studiepermisjon. 

— Vi føler oss ikke så inkompetente som staten synes vi er, ler Opsvik.

Hun er ikke uenig i masterkravet, men synes det er krevende å stå i kompetansestyrkingen samtidig som de skal gjøre jobben sin. 

— Jeg føler en mistillit fra staten, den kan være berettighet, for vi må hele tiden jobbe for å bli bedre, men jeg synes vi allerede gjør det.

Opsvik forteller videre at de er en tjeneste som prøver å være selvevaluerende og bli flinkere hele tiden. 

— Så jeg kunne tenkt meg en klapp på skuldra av staten i stedet, sier Opsvik.

Kostbare tiltak

Barnevernet leverer en tilstandsrapport til kommunene hvert år. Der får de en slags oppdatering på hva som rører seg i tjenesten, som antall bekymringsmeldinger og alvorlighetsgraden på dem.

En målsetting med reformen er at landet skal trenge mindre barnevern. Slik ser det ikke ut foreløpig. Flere strever og det er flere alvorlige saker. 

Under pandemien opplevde barnevernet stor økning i antall bekymringsmeldinger, hvor mange av dem også var alvorlige; rus og psykiatri utmerket seg. 

Bekymringsmeldingene har ikke gått ned. Hvorfor flere barn har en utfordrende atferd og flere ungdommer sliter, vet ikke de to barnevernslederne årsaken til, men de tror tidlig innsats og god foreldreveiledning kan være en nøkkel.

— Foreldre trenger å være trygge i rollen sin, de trenger god veiledning fra start.

Tilstandsrapporten som barnevernstjenesten legger frem for kommunene er en indikator på hvordan kommunene generelt jobber med barns oppvekst. Altså en statusrapport.

— Om det er mange meldinger, vil det si noe om at kommunen må styrke for eksempel barnehagene. Vi skal trenge mindre barnevern fordi det skjer så mye bra i barnehagen, skolen og helsestasjonen.

Tror dere det vil skje, at vi noen gang trenger mindre barnevern?

— Vi sier at vi jobber med håp, ler Vinjevoll.

Barnevernslederne forteller at det ikke er enkelt å stable helt nye tjenester på beina. Det kan være vanskelig å få tak i kompetanse.

— Hareid får ikke tak i kommunepsykolog for eksempel, det kan være vanskelig å rekruttere, sier Opsvik.

De tror det kan være tyngre å være en liten kommune, og samtidig klare å ha gode lavterskeltilbud.

— Det kan være kjempevanskelig faktisk, både å få nok folk og rett kompetanse.