HJELP DE SOM TRENGER DET: SV-representant Marit Aklestad håper private bidrar i dugnaden.
HJELP DE SOM TRENGER DET: SV-representant Marit Aklestad håper private bidrar i dugnaden.

– Der det er hjerterom er det husrom

Grunnet krigen i Ukraina og flyktningskrisen er Norge nødt til å ta i mot ukrainske flyktninger. Nå etterspør kommunen hjelp fra innbyggerne.

Publisert Sist oppdatert

ØRSTA: I dag, 10. mars, har IMDi gitt en svarfrist til alle Norges kommuner om at kommunene må oppdatere kapasiteten til å ta i mot ukrainske flyktninger.

Elisabeth Sæbønes, leder for service og informasjon i kommunen, og flyktningskoordinator i Ørsta, Preben Trellevik har begge bekreftet at det har vært noen henvendelser angående utleie av bolig til flyktninger.

Mangel på kommunale bosteder

Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeider med bosetting og integrering av flyktninger, og hvert år oppfordrer IMDi hver kommune til å ta inn et visst antall flyktninger.

IMDi har oppfordret Ørsta kommune til å ta i mot 28 flyktninger i løpet av 2022.

Ørsta kommune åpnet likevel bare for å ta i mot 20 flyktinger i et formannskapsmøte som fant sted i januar tidligere i år. Begrunnelsen for dette er mangel på kapasitet og kommunale bosteder. FRPs representant mente Ørsta kun hadde kapasitet til 15 flyktninger.

Dette ble vedtatt i underkant av to måneder siden og før Russland angrep Ukraina. Russlands angrep på Ukraina har ødelagt flere byer og hjem. Over to million ukrainere er på flukt, og trenger et nytt hjem. Flere europeiske land står klare til å dem i mot. Blant annet Norge.

Privatpersoner eller organisasjoner som vet om tilgjengelige boliger kommunene kan bruke til midlertidig innkvartering eller til fast bosetting i kommunen, må ha dialog med egen kommune om dette.

Det står på IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sine hjemmesider.

– Oppfordrer private til å leie ut

Ørsta kommune skriver på sine hjemmesider at innbyggerne i Ørsta også oppfordres til å ta kontakt om noen har et ledig bosted. Tirsdag 1.mars ble det avholdt formannskapsmøte i Ørsta. Der ble et fellesframlag forfattet og vedtatt. Fellesframlaget handlet om fordømmingen av Russlands angrep på Ukraina, men også at Ørsta står klar til å ta i mot og bosette ukrainske flyktninger.

SVs representant i Ørsta formannskap, Marit Aklestad, var ikke tilstede på møtet, men er en av initiativtakerne.

- Vi i SV fikk nylig flertall om at Ørsta skal stå klare til å ta i mot flyktninger, men så vet vi at det er mangel på flyktningsbosteder. Derfor har vi ikke tatt i mot like mange som IMDi har oppfordret til.

Aklestad håper likevel at vinden snur.

- Nå håper vi at vi kan snu oss rundt og få på plass husene som trengs.

SVs forslag ble et enstemmig vedtak, og Ørsta må se seg nødt til å ta en del av kaka.

- Med mangel på kommunale bosteder. Hvordan skal dere klare det?

- Det kan bli aktuelt å gjøre slik som på 90-tallet med krisen i Bosnia - at man oppfordrer private til å leie ut sine bosteder til kommunen, svarer SV-politikeren før hun fortsetter.

- Kommunen må også se seg rundt om i Ørsta med tanke på leie eller kjøp av boliger på permanent basis.

- Der det er hjerterom er det husrom

FN meldte for to dager siden at det er over to millioner mennesker har fluktet fra Ukraina. For to dager siden registrerte også UDI at omtrent 700 flyktninger har kommet til Norge. Aklestad tror det vil komme enda flere flyktinger og nasjonale oppfordringer. Hun mener tilbudene må tilpasses så godt som mulig ut ifra antall flyktninger som kommer.

- Krigen er det mest alvorlige vi har sett på mange tiår, sånn at det angår alle oss i Ørsta. Både politikere og innbyggere. Det gjør at vi må se oss rundt etter litt mer alternative løsninger, og ikke bare tenke den faste og ordinære flyktningsbosettingen. Men at vi trenger en ekstraordninær innsats og et ekstra gir.

I et intervju med Nærsynet forteller Aklestad at hun selv ikke har mulighet til å ta noen i mot med en gang, men at det er noe som må vurderes i hennes familie også. Hun håper likevel at de som kan gjøre det, gjør det.

- Der det er hjerterom er det husrom. Vi må klare å kunne finne plass til de som har behov og trenger rask bosetting. Og jeg tror at innbyggerne i Ørsta har lyst til å bidra.