BEKYMRET: Renate Sævik Paulsen og Bodil Karin Kvalsund ønsker en mer forutsigbar økonomi.
BEKYMRET: Renate Sævik Paulsen og Bodil Karin Kvalsund ønsker en mer forutsigbar økonomi.

Private barnehager går med underskudd

– Det er synd hvis du må bryte loven for å få ting til å gå rundt. Det ville frarøvet barna kvalitet, og det er vi ikke villige til å gjøre, sier Renate Sævik Paulsen, daglig leder for Huldal Barnehage.

Publisert

Hva er konflikten?

  • Driften av private og kommunale barnehager finansieres av foreldrebetaling og offentlige overføringer/tilskudd.
  • Driftstilskuddene til private barnehager beregnes ut i fra de kommunale barnehagenes regnskap to år tilbake i tid.
  • Tilskuddene varierer ikke bare fra kommune til kommune, men kan også variere mye fra år til år i samme kommune.

  • Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden.

HERØY: I et brev til Herøy kommune uttrykker lederne for de private barnehagene bekymring for fremtiden på grunn av lave tilskudd fra kommunen.

Slik tilskuddsordningen til private barnehager er i dag, skaper det store forskjeller fra kommune til kommune. Tilskuddene til de private barnehagene baseres på regnskapene til de kommunale barnehagene to år tilbake i tid.

– Det vi bestemmer er hvor mye som skal brukes på de kommunale barnehagene. Med andre ord bestemmer ikke kommunen hvor mye tilskudd private barnehagene skal få, sier Sølvi Lillebø Remøy, kommunalsjef for kultur og oppvekst.

Sølvi Lillebø Remøy mener det er viktig å ivareta det gode samarbeidet.
Sølvi Lillebø Remøy mener det er viktig å ivareta det gode samarbeidet.

Herøy kommune ligger på femteplass over private barnehager som får minst tilskudd fra kommunen på en liste med over 256 kommuner i Norge. Per dags dato går over 70% av barna i Herøy i privat barnehage.

Det skiller faktisk mer enn 100 000 kroner per barn(under 3 år) i driftstilskudd mellom kommunene som gir mest og minst til de private barnehagene. For en mellomstor barnehage vil dette utgjøre en forskjell rundt fire millioner kroner årlig.

– Det blir rett og slett urettferdige når forskjellene blir så store. Det er utrolig mye penger, som man kunne laget god kvalitet av, sier Sævik Paulsen.

Store konsekvenser

De eneste inntektskildene private barnehager har er foreldrebetalinger og støtte fra kommunene. På foreldrebetaling er det en maksgrense. Utenom dette finnes det ikke noen andre måter å få inn ekstra penger.

Alle barnehager i Norge skal oppfylle samme kravene til kvalitet, de følger den samme rammeplanen og de samme pedagog- og bemanningsnormer.

– Å ansette mindre pedagoger enn normen sier eller ha lavere bemanning enn det loven sier er ikke en mulighet, forteller Sævik Paulsen.

Konsekvensen av å drifte en privat barnehage med underskudd over lengre tid vil være å gå konkurs.

Flere hundre tusen i underskudd

Fra 1. januar i år ble arbeidsgiveravgiften satt opp fra 10,6% til 14,1%.

Bodil Karin Kvalsrud forteller at uten overskudd har de ikke mulighet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold.
Bodil Karin Kvalsrud forteller at uten overskudd har de ikke mulighet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold.

– Jeg hadde jo i utgangspunktet laget et budsjett som allerede var litt i minus, men ikke mer enn vi kunne takle. Men så kom høyere arbeidsgiveravgift, og da blir et 200 000 - 300 000 tusen kroner mer i minus, forteller Bodil Karin Kvalsund, daglig leder for Sirlihaugen Barnehage.

De kommunale barnehagene i Herøy må også betale høyere arbeidsgiveravgift, men de økte tilskuddene kommer ikke de private barnehagene til gode før om to år. I brevet til kommunen utrykker lederne at slik tilskuddsnivået er nå, så er det ikke sikkert at alle private barnehager er her om to år.

– Det er veldig trist i såfall, fordi vi har et godt samarbeid og samspill. Det er jo våre barn i Herøy kommune, alle sammen, sier Lillebø Remøy.

Ikke ute etter konflikt

– Vi ønsker jo et godt samarbeid med kommunen. Vi er ikke ute etter konflikt, men å peke på en negativ utvikling som vi ser, sier Sævik Paulsen.

Renate Sævik Paulsen er bekymret for at det ikke skal være rom for små barnehager i fremtiden.
Renate Sævik Paulsen er bekymret for at det ikke skal være rom for små barnehager i fremtiden.

Både Paulsen og Kvalsund mener det er viktig å understreke at det er på det nasjonale nivået og i systemet feilen ligger, ikke hos kommunen.

Det pågår en nasjonal utredning om det skal være en nasjonal sats på tilskuddsordningen til private barnehager, og at det ikke skal baseres på de kommunale barnehagene sine regnskap.

– Det vil føre til at det blir mer forutsigbart for de private. Og ikke slik som det er nå, at de ikke vet fra år til år hvor mye de får, sier Lillebø Remøy.

Ønsket til lederne for de private barnehagene er å kunne ha en større økonomisk forutsigbarhet.