Tatiana Solomnikova utenfor der hun foreløbig bor

– I Norge kan jeg bo lenge

Rundt 40.000 ukrainere har kommet til Norge som flyktninger etter Russland angrep hjemlandet. Tatiana fra Ukraina har fått et nytt hjem i Ulsteinvik.

Publisert Sist oppdatert

ULSTEIN: Lars Erling Bjåstad Hovlid, enhetsleder for inkludering og mangfold i Ulstein, forteller om presset på kommunen.

– Med det økte antallet hadde vi ikke sjansen til å klare det med bare kommunale boliger

Integrering og mangfoldsdirektoratet (IMDI) oppmodet i fjor kommunen til å ta i mot 135 ukrainske flyktninger. Noe kommunen fulgte opp.

–Det var nærmest en tidobling i forhold til det planlagte tallet for 2022, sier Hovlid.

Kollektiv beskyttelse:

  • En midlertidig ordning begrunnet situasjonen i ukraina.

  • Innebærer at asylsøkere gis en tillatelse basert på gruppetilhørighet, ikke etter individuell vurdering.

  • Tillatelsen gis for ett år, og gir blant annet rett til å arbeide og få nærmeste familie til Norge.

  • Den danner ikke grunnlag for permanent opphold, men kan fornyes dersom situasjonen i Ukraina vedvarer.

I år skal Ulstein kommune motta 125 ukrainske flyktninger.Tallet er i tråd med IMDI sine oppfordringer

Tar grep for nødvendig kapasitet

Normalt har flyktningene vært bosatt i kommunale boliger, men med en kraftig økning har det private markedet vært nødvendig.

–Det private markedet har stilt veldig opp. Mange i lokalsamfunnet har tatt kontakt og tilbudt bosted til leie for flyktninger.

Hovlid forteller videre at de har funnet gode boligløsninger. Det kommunale foretaket Ulstein eiendomsselskap har skrevet leieavtaler med private utleiere.

–De som bosettes har rett på samme tjenesteyting som andre som bor i kommunen, og det betyr at flere kommunale tjenester får et økt trykk.

Hovlid sier at tallet på elever har økt både på skolen og voksenopplæringen. Videre peker han på et økende behov for legetjenesten og barnehager.

Fornøyd tross det økte presset

Ukrainske Tatiana Solomnikova er en av de som har fått boplass via hjelp fra det private markedet. Nå bor hun i en sokkelleilighet sammen med sin mor, og datteren Mira på 5 år.

Hjemme: rommet hvor Tatiana og datteren bor

Familien er fornøyd med hjelpen de har fått fra kommunen, både når det kommer til norskopplæring, lege, og barnehageplass for datteren.

Før de kom til Norge bodde de i Portugal.

–Jeg følte meg ikke hjemme der, men i Norge føler jeg at jeg kan bo lenge.

I Norge bodde familien først på asylmottak i Ulsteinvik, før de flyttet inn i leiligheten hvor de nå bor. Snart skal de flytte inn i en større leilighet, som også framleies via det private markedet.

–Vi gleder oss, og spesielt Mira gleder seg til å få eget soverom. Forteller Solomnikova mens hun titter bort på datteren.

En uklar situasjon

Stortinget har vedtatt ukrainere som kommer til landet skal ha kollektiv beskyttelse. Det betyr at de har gyldig bosetning fram til sommeren 2023, som trolig vil bli forlenget.

Familien kjenner på den uklare situasjonen, selv om de er fornøyd med hjelpen de har fått i Norge.

Mens vi snakker om bosted, viser Tatians mor oss bilde av nedbombede boligblokker i hjembyen Zaporizjzja.

–Alt avhenger hvordan krigen i ukraina utvikler seg, forteller Hovlid

Powered by Labrador CMS