Ingen under 30 i kommunestyret: – Nesten udemokratisk

VOLDA: Valget er vel over, og kommunestyret for Volda kommune for perioden 2023 til 2027 er lagt fram. 33 politikere fra totalt 10 ulike parti har blitt valgt inn.

Blant disse er den yngste representanten 30 år gammel. Dette ser enkelte på som en utfordring.

– Problematisk

Peter Bjørneset (25) sto på lista som fjerde kandidat for Høyre i Volda under årets valg. Høyre har etter valget fått fem plasser i det nye kommunestyret - men på grunn av personstemmer får ikke Bjørneset noen av disse plassene.

– For meg er det et demokratisk problem at det ikke er noen i kommunestyret som representerer de under 30, sier Bjørneset. 

Den unge politkeren har gjennom valgkampen kjempet for å være en stemme for unge i Volda. Nå forteller han at han er misfornøyd med det nye kommunestyret.

– De som skal leve med politikken som blir vedtatt, er ikke med på å bestemme den selv.

Kan ha en avskrekkende effekt

Høyre-politikeren er redd for at unge i Volda skal få inntrykk av at politikk kun er for de eldre. Han mener det er farlig for de unge å ikke ha forbilder de kan relatere til, på lik alder som dem.

– Politikk skal ikke være kun for godt etablerte voksne. Men det er slik det har blitt i Volda nå.

 Helst skulle han ønske at det var politikere helt ned i tenårene i kommunestyret. Det ville ha gitt en trygghet for andre ungdommer, mener han.

– Men erfaringsvis i Volda har vi jo sett at det er vanskelig å nå frem som ung. Det er vanskelig å overbevise et rom med voksne oppi 50-60 årene om politikken din, når du selv er 16 år.

Ønsker erfaring

– Det vi vet er at både de yngre og de aller eldste er underrepresentert. 

Det forteller Bjarte Folkestad når han blir spurt om representantene i de norske kommunestyrene. Han er valgforsker og professor ved Høgskulen i Volda. Han forteller at gjennomsnittsalderen i norske kommunestyrer er på rundt 50 år, noe som fører til at en del beslutninger ikke treffer de unge like godt. 

– De eldre i kommunestyret sitter med en annen forståelse og annen kunnskap om hva de unge trenger av tjenester og tilbud. Det kan jo bety at en del saker som omhandler de unge får et litt annet utfall når de unge ikke er representert, sier han. 

Folkestad trekker frem at både partiene og velgerne ønsker representanter med god erfaring, noe som kan ta lang tid å bygge opp i lokalpolitikken. Det kan gjøre det vanskeligere for de unge representantene å bli nominert av partiet sitt og å få stemmetillegg på selve valgdagen. 

– Det er viktig å få frem at lokalpolitikk ikke bare handler om partier, men også om personer. Det at velgerene har muligheten til å endre på listen i langt større grad enn på nasjonalt nivå er jo en viktig faktor. 

Påvirker engasjementet

Folkevalgte forsamlinger speiler sjelden kommunens befolkning i den grad man kunne tenkt seg. 

Folkestad forteller at de unge sin deltakelse og interesse i lokalpolitikken kan bli påvirket ved at de ikke ser seg selv representert. Han påpeker derfor at det er viktig at ungdommene fortsetter å engasjere seg i tiden mellom valgene også. 

– Kommunen har jo gjerne tiltak eller innbyggermedvirkning som legger til rette for den type påvirkningsmulighet. Så da er det jo viktig at studenter og unge innbyggere benytter seg av den muligheten til å få sin stemme hørt, avslutter Folkestad.