VEKKER OPPMERKSOMHET: Markeringene har vekket mye oppmerksomhet i media

— Kanskje begynnelsen på et samisk opprør

Etter åtte dager med demonstrasjoner, ga aksjonistene seg fredag formiddag. Til tross for at demonstrasjonene fant sted i Oslo, har det påvirket mennesker over hele landet.

Publisert

Hva har skjedd?

11. oktober 2021 vedtok Høyesterett at vindmølleutbyggingen på Fosen i Trøndelag ødelegger reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

(domstol.no)

500 dager etter dommen har det ikke skjedd noe med vindkraftverket.

Dette har ført til en rekke demonstrasjoner i Oslo, der aksjonister blant annet har blokkert inngangene til departmentene.

OSLO: Engasjementet knyttet til Fosen-demonstrasjonene har fått ringvirkninger langt utenfor hovedstadens grenser. Også aktivister på Søre Sunnmøre har latt seg påvirke og engasjere.

Kolonialisering av Sàpmi

KLIMAAKTIVIST: Mari Hasle Einang er kjent for sitt klimapolitiske arbeid.

Mari Hasle Einang (28) var en av mange som deltok på aksjonene. Hun kommer fra Volda, men studerer i Oslo, og er yngste representant i regjeringens klimautvalg.

— Det er jo veldig mektig det som skjer nå. Det er større enn en enkelt sak, en enkel demonstrasjon. Dette er kanskje begynnelsen på et samisk opprør.

Hun sier videre at det gang på gang er urfolk som blir utnyttet og undertrykt. Som klimaaktivist har hun valgt å engasjere seg, da Fosen-saken er et eksempel på grønn kolonialisme.

— Så lenge det ikke er klimarettferdighet som utgangspunkt i arbeidet, så kommer også klimasaken til å gå på bekostning av urfolk og andre undertrykte grupper, sier Einang.


LENKER SEG FAST: Aksjonister har ved flere anledninger lenket seg til hverandre under demonstrasjonene.
POLITIAKSJONER: Under demonstrasjonene har politiet flere ganger båret bort aksjonister som blokkerer inngangene til departementene.
ENGASJERT: Mari Hasle Einang har deltatt på flere av markeringene i forbindelse med demonstrasjonene.
VIKTIG SYMBOL: Tradisjonelle samiske folkedrakter, kalt kofter, har blitt brukt av en rekke aksjonister.

Viktig identitetsmarkør

Eila Marie Engkvist Muotka (19) studerer medieproduksjon ved Høgskulen i Volda. Hun er datteren til Sametingspresident Silje Karine Muotka, og har hatt kjennskap til saken i mange år.

STOLT: Eila Marie Engkvist Muotka har samisk som morsmål, og kjenner godt til det samiske samfunnet.

— For mange er reindrift en av de sterkeste identitetsmarkørene, det er kulturarv. Samene har allerede blitt tatt fra så mye, og det å miste enda mer er uvirkelig. Særlig at de store politikerne skal ta det ned til tall, altså i verdi av penger.

Hun kjenner mange som livnærer seg av reindrift, og har selv fått være med i reingjerdet, det vil si at hun har deltatt aktivt i selve reindriften i hjemkommunen Alta.

— Mange ønsker å arbeide med det i fremtiden, men når det bare blir tatt bort på denne måten, så sitter man igjen med ingenting, sier Muotka.

Videre forteller hun at Fosen-samene har kjempet denne kampen i over tjue år, og at regjeringen selv har satt seg i den posisjonen de er i.

— Det er mange andre plasser de kunne plassert vindkraftverket. Når de har valgt å ikke høre på Fosen-samene, har jeg vanskelig for å føle sympati for at de taper penger på det de selv har gjort.

Til tross fro at hun har flyttet sørover, prøver hun å ivareta sin samiske identitet. I Volda er det et lite samisk miljø, men hun føler hun klarer å ivareta identiteten sin. Hun forklarer at det for mange er selve livet, hjertespråket.

— Jeg er oppvokst med samisk kultur, og for min del er det en viktig identitetsmarkør. Det er også en positiv trend i at flere og flere ønsker å ta tilbake den samiske identiteten sin. Vi er minioriteten i samfunnet, og det er viktig at vi blir hørt, slik at urfolks rettigheter blir ivaretatt, sier hun.

Flere engasjerer seg lokalt

Også studentene ved Høgskulen i Volda har engasjert seg i saken.

IRRITERT: Kajsa Haabet mener regjeringen tar saken lite seriøst.

Leder for Naturvernstudentene i Volda, Kajsa Haabet (22), sier at de støtter aksjonistene fullstendig. Den ny-oppstartede studentorganisasjonen har allerede engasjert seg i en del andre saker. Fosen-saken har også vekket oppmerksomhet.

— Det er mange som har lurt på hvorfor miljøaktivister engasjerer seg i slike saker, og det har jo en sammenheng med at urfolk er de som forvalter naturen best. Det gjelder ikke bare i Norge, men over hele verden. Det handler om respekt for naturen og hvordan vi tar vare på den, sier Haabet.

Hun forteller videre at det ikke er selve vindmølleparkene som er problemet, men at de bygges ut i såkalte sårbare områder, urørt natur, som det er veldig lite igjen av.

— Hvis man stopper Fosen-saken og viser at utbyggingen i området ikke er greit, stopper man også mange andre prosjekter i samiske områder. Det er viktig at regjeringen ser alvoret, særlig når de skal dele ut konsesjoner, avslutter hun.

Naturvernstudentene har markert saken ved å henge opp banner i kantina på Høgskulen, i tillegg til at de har hengt opp plakater. Flere av medlemmene ønsket også å reise ned til Oslo for å støtte demonstrasjonene.

(Saken fortsetter under bildene)

HENGER I KANTINA: "Staten bryter loven" sier banneret.
ENGASJEMENT: Naturvernstudentene har på eget initiativ laget og hengt opp banneret.
PLAKATER: Plakatene har en QR-kode som fører deg til Amnestys underskriftskampanje til aksjonen.


Fredag formiddag avsluttet aksjonistene demostrasjonene, med en siste markering utenfor slottet. De avsluttet etter at olje- og energiminister Terje Aasland beklaget seg på vegne av regjeringen. Regjeringen skriver lørdag i en pressemelding:

Regjeringen beklager overfor reindrifta på Fosen at konsesjonsvedtakene innebærer et brudd på menneskerettighetene, fordi de vil ha vesentlig negativ effekt på reindriftssamene på Fosen sin mulighet til å dyrke sin kultur.

regjeringen.no


Powered by Labrador CMS