HEDRET: Prest og topograf Hans Strøm er en av flere lokale menn som har fått et eget gatenavn i Volda.
HEDRET: Prest og topograf Hans Strøm er en av flere lokale menn som har fått et eget gatenavn i Volda.

Bare ei gate i Volda og Ørsta er oppkalt etter ei kvinne

I Volda og Ørsta er det kun ei gate som er oppkalt etter ei kjent kvinne. -Det er veldig synd, sier Marit Aklestad.

Publisert Sist oppdatert

VOLDA/ØRSTA: Mangel på gatenavn som uttrykk for mangfold har vært diskutert i flere norske byer de siste årene. I Volda og Ørsta finner vi flere gater som er oppkalt etter lokale menn med for- og etternavn. Det er blant annet Anders Vassbotnvegen, Ivar Aasen-gata og Anders Hovden-gata. Berte Kanutte er den eneste gjenkjennbare kvinnen som har fått ei gate oppkalt etter seg.

Lite kunnskap

Marit Aklestad reagerer på at det er så få gater oppkalt etter kvinner.
Marit Aklestad reagerer på at det er så få gater oppkalt etter kvinner.

Marit Aklestad sitter i kommunestyret for SV i Ørsta. Hun mener at selv om vi ikke tenker mye på gatenavn i det daglige, så symboliserer skiltene en verdi.

- Et gatenavn er jo med på å bevisstgjøre befolkningen om kjente personer og historiske hendelser som har skjedd i bygdene våre, sier hun.

Ørsta-politikeren peker på at mange vokser opp uten å se noen kvinnelige forbilder blant navneskiltene. Den lokale forfatteren Marie Takvam er et eksempel på ei som burde fått ei gate eller en plass oppkalt etter seg, mener Aklestad. Hun bor selv i et hus som kalles jordmorhuset.

- Det sier noe om at her har det bodd en viktig person for bygda. Allikevel har personen ikke fått et navn som er synlig i offentligheten, sier Aklestad.

Historisk betinga

Jostein O. Mo har jobbet mye med gatenavn i Ørsta kommune i sin tidligere stilling som kulturrådgiver. Han mener det er historiske grunner bak mangelen på kvinnenavn.

- Gjennom historien har det stort sett bare vært menn som har hatt mulighet til å vise seg fram og få omtale. Slik har de blitt personer som man kunne finne på å ville hedre med et gatenavn, sier han.

Mo forteller videre at mange gatenavn i Ørsta ble fastsatt på 1940- 50-tallet. Da hadde kommunen ei nemnd som fastsatte navnene. Nemnda så på hvordan andre kommuner bestemte gatenavn, og lagde et system ut ifra det.

I dag er det slik at gatenavnene ofte blir bestemt før folk flytter dit. Det har også blitt mindre vanlig å kalle opp gater etter personer. I våre dager blir gatenavn bestemt blant annet etter råd fra Språkrådet.

Mo oppsummerer hva som er viktig når nye veier skal få navn.

- Det viktigste er å få på plass navn som er lette å bruke, at de er skrevet riktig, og at det gir folk mulighet til å finne fram i geografien, sier han.

Bytte navn

En måte å øke antallet skilt med kvinnenavn på, kan være å endre nåværende navn. Marit Aklestad sier at dette kunne vært noe kommunen kan diskutere.

- Vi kan se på navnene vi allerede har og vurdere om det er plass til å bytte ut noen. Eventuelt kunne vi delt opp gater, sier hun.

Jostein O. Mo forteller at å endre gatenavn kan ha praktiske konsekvenser.

- De med tildelt adresse vil i mange tilfeller gjerne beholde den. Ihvertfall om de er glad i adressa, sier Mo.

Videre sier Mo at det ved en del tilfeller kan være uenighet mellom folk når det gjelder gatenavn.

- Skal en virkelig få uenighet mellom folk, skal man gå inn på dette med stednavn og vegnavn, avslutter Mo.