UTENDØRS: Daglig leder, Tomas Holte ser utover bassenget fylt med smolt.

Lakseeventyr på land

I Norge dukker det stadig opp nye landbaserte produksjonsanlegg av laks. Havforskningsinstituttet og Naturvernforbundet er bekymret for at dette skal gå utover strandsonen.

Publisert Sist oppdatert

Laksens livsfase:

Rogn:

Prosessen begynner på land, i et kar med ferskvann som holder åtte grader. Her befruktes rognen, og ligger til klekking i rundt 60 dager.

Yngel:

Nyklekket laks kalles plommesekkyngel, fordi den har en sekk på magen som den får næring fra de første fire til seks ukene. Når den begynner å ta til seg fôr, flyttes den fra klekkekaret og over til et større kar.

Smolt:

Etter 10-16 måneder i ferskvann, er laksen klar for å settes i matfiskanlegg i sjøen. Den har gjennomgått mange forandringer siden klekkingen, for at den skal kunne leve i saltvann. Denne prosessen kalles smoltifisering. Fisken veier fortsatt ikke mer enn mellom 60 og 100 gram.

Laks:

Laksen holdes i merder i sjøen til den når en vekt på mellom fire og seks kilo. Det tar fra 14 til 22 måneder. Men nå nærmer det seg - rundt tre år etter at rognen ble klekket, blir laksen slaktet.

Kilde: Laks.no

FOLKESTAD: Salmon Evolution Dale AS har produsert smolt i 28 år, og ser optimistisk på fremtiden. Selskapet byttet eier og navn for et år siden, men det er stort sett de samme folkene som jobber der i dag, forteller daglig leder, Tomas Holte.

Han mener at en av de store fordelene ved å drive på land er at man slipper lakselusen. Smolten blir fortsatt vaksinert på anlegget så de blir levert til matfiskanlegg på land.

MATSTASJON: Holde viser frem hvordan smolten får mat.

— Vi har veldig god vanntilgang og har levert god smolt i mange år, så vi ble et naturlig valg å investere i, smiler Holte.

God vanntilgang

Tilgang på ferskvann er viktig dersom man skal drive smoltanlegg på land.

— Vi er veldig heldige som har tre gode vannkilder her. På Sunnmøre regner det jevnt og trutt. Vi har aldri vært preget av vannmangel, sier Holte.

INNENDØRS: Inne i det røde huset starter livsfasen til laksen.
MYE PLASS: Det er mange små bassenger til yngel på innsiden.

— Vi skal ikke sette spor etter oss. Rensing av vann og avløp er avgjørende for å minske utslippene våre, legger Holte til.

SMOLT: Bassengene utendørs er fulle av smolt.

Strandsonen

Fagdirektør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, finner ingen fordeler med å drive med oppdrett på land.

FAGDIREKTØR: Sissel Rogne

Hun mener at det ikke er der vi burde satse fremover, og peker på utfordringer ved å drive på land fremfor i sjø.

Rogne mener at det heller burde satses mer på lukkede anlegg i sjøen.

— Jeg er veldig imot å bygge store stygge hus i strandsonen. Strandsonen er en knapphetsressurs som bør bevares, sier Rogne.

Holte er enig i at man ikke må bygge anlegg langs hele strandsonen. Han sier at Salmon evolution fant en plass hvor det var tatt ut mye steinmasse fra før av, og etablerte matfisk anlegg der. Holte mener at det ser mye bedre ut nå, enn det gjorde tidligere. På Dale bruker de også en nedlagt skole som kontorbygg.

STRANDSONEN: Anlegget ligger innenfor 100 meters grensen.

Midlertidig stans

I desember innførte Nærings- og fiskeridepartementet en midlertidig stans til å søke om tillatelser til akvakultur på land. Dette skjer etter at Naturvernforbundet sendte en bekymringsmelding om store strandsoneinngrep og utslipp fra landbasert matfiskoppdrett.

NATURVERNFORBUNDET: Leder, Truls Gulowsen.

— I utgangspunktet kan noe oppdrett gjøres bra på land. Men slik som det har utviklet seg har det blitt en ny miljøtrussel fra oppdrettsnæringen. Måten de gjøre det på i dag er veldig ødeleggende for verdifull strandsone, og de har heller ikke nullutslipp. Da blir landbasert oppdrett det verste av to verdener, sier leder av Naturvernforbundet, Truls Gulowsen

Regjeringen skriver at en av de store utfordringene med dagens regelverk er å skille mellom akvakultur på land og akvakultur i sjø. Nå jobbes det med å utforme et regelverk som setter klare skillelinjer.

Regjeringen har ikke tatt kontakt med Naturvernforbundet etter at det ble midlertidig stans i utdelingen av konsesjoner

— Vi forventer at de endrer reglene så det ikke blir så sterke insentiver for å starte på land, siden det med dagens regler er utrolig lønnsomt. Vi er opptatt av at det skal stilles strengere krav, fortsetter Gulowsen.

Gulowsen mener at en innretning av skatter og avgifter kan styre oppdrettsnæringen i riktig retning.

— Det sterkeste insentivet for landbasert oppdrett i dag er at man ikke betaler konsesjons avgift eller produksjonsavgift. Med dagens lovverk legges det til rette for økt bruk av landbasert oppdrett, til tross for at det ikke er beste tilgjengelige teknologi, hevder Gulowsen.

Powered by Labrador CMS