TINGHUSET: Reverseringen av domstolsstukturen skaper diskujoner.
TINGHUSET: Reverseringen av domstolsstukturen skaper diskujoner.

Domstolsreformen reverseres: – Et steg tilbake

- Jeg synes det er veldig synd og et tilbakesteg. Det sier sorenskriver for Møre og Romsdal tingrett, Kirsti Høegh Bjørneset om forslaget til reversere domstolsreformen fra 2021. Da ble de fire separate tingrettene i Møre og Romsdal slått sammen til Møre og Romsdal tingrett.

Publisert Sist oppdatert

Allerede i oktober foreslo den nye regjeringen å reversere domstolstrukturen. Sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset er negativ til reverseringen av domstolsreformen

– Personlig tenker jeg at gjennom en større organisasjon, er vi sterkere på hvert rettssted, forteller hun.

Bjørneset reagerer også på at et halvt år etter den nye strukturen ble iverksatt kommer forslaget om å gå tilbake til den gamle strukturen.

Endringene ble tøffe for de ansatte

BLITT ENKLERE: Kirsti Høegh Bjørneset mener det er enklere å samarbeide med dagens struktur, enn når man er fire separate domstoler
BLITT ENKLERE: Kirsti Høegh Bjørneset mener det er enklere å samarbeide med dagens struktur, enn når man er fire separate domstoler

– Det var tøft å først gjennomføre endringen, da den kom veldig plutselig. Det er krevende for ansatte å stå i slike endringsprosesser og hvis det i tillegg er usikkerhet om hvordan det du jobber med vil bli i fremtiden, sier Bjørneset.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet Møre og Romsdal, Jenny Klinge, mener at det er en fordel at reverseringen kommer raskt.

– Det ville vært verre hvis vi ventet i tre år. Nå er det jo snakk om en struktur som eksisterte for under et år siden. Det er mye bedre å gjenopprette raskt når den strukturen ikke er langt tilbake i tid, forteller hun.

Klinge forteller at de ønsker å gjenopprette den tidligere strukturen, men at det eventuelt kan gjøres unntak. Hvis det er en enighet blant domstollederene, de tillitvalgte og kommunen, så kan det være rom for å beholde den nåværende strukturen.

– Da må det komme frem på høringen, så må regjeringen ta en helhetlig vurdering av disse innspillene. Men da skal det være massiv enighet i rettskretsen, sier hun.

Uenigheter i fagmiljøet

Bjørneset mener at man har en bedre ressursutnyttelse dagens struktur. Det gir tilgang på en større saksmengde som gjør at de kan avlaste hverandre. De jobber for et sterkt fagmiljø på tvers av rettsstedene og mener dette vil styrke hver enkelt rettssted.

I Møre og Romsdal tingrett jobber de for et sterkt fagmiljø på tvers av rettsstedene og det vil

– Det er samme bemanning og oppgavene blir utført som før, men vi har et større apparat rundt oss for å imøtekomme de svingningene som er i saksmengde og den sårbarhet vi har med få ansatte på hvert sted, sier Bjørneset.

Lønnspolitikk har også vært en av fordelene ved sammenslåingen av de fire tingrettene. Bjørneset forteller at det har vært store sprik mellom lønnsnivået på rettssteder før de ble sammenslått. Hun mener at en større organisasjon skaper mer likhet innad i organisasjonen.

Klinge derimot mener det er viktig å reversere strukturen igjen. Ettersom Norge er et langstrakt land og man må tilpasse seg befolkningsmønsteret.

Tviler på tallene fra domstoladministrasjonen

Kostnadene ved å reversere domstolsreformen er estimert til om lag 65 millioner kroner. Å gjennomføre reverseringen er en større og mer kostbar jobb enn ved gjennomføringen av reformen.

– Ved en eventuell reversering må vi etablere mange nye domstoler. Det er en krevende oppgave, forteller Yngve Brox, mediekontakt i Domstoladministrasjonen.

ERFAREN: Klinge har tidligere sittet 12 år i justiskomiten og har god kjennskap til rettssystemet i Norge.
ERFAREN: Klinge har tidligere sittet 12 år i justiskomiten og har god kjennskap til rettssystemet i Norge.

Klinge er skeptiske til tallene som presenteres av domstoladministrasjonen.

– Det er en aktør som har vært opptatt av å sentralisere domstolene og ikke ønsker en gjenoppretting, så det er vanskelig å vite om de tallene er korrekt. Uansett er det en kostnad som er nødvendig. Det er for oss som samfunn verdt å ta den kostnaden for å sikre at vi har en struktur som er tilpasset befolkningsmønsteret i landet vårt, sier Klinge.

På dette svarer Brox at tallene deres er basert på de reelle kostnadene som var ved å gjennomføre reformen.

At man skal bruke store ressurser på å reversere en såpass ny reform synes sorenskriver Bjørneset er synd. De opererer med et utdatert saksbehandlingssystem og det er store behov for bedre teknisk utstyr og rettslokaler.

– Domstolene har kommet veldig dårlig ut budsjettmessig, sammenlignet med politiet, for eksempel. Domstolene har blitt en tapende part på justissektor. Jeg skulle jo ønske at en del av disse millionene heller gikk til å styrke det.