GAMLEDAGER: Tore Olav Relling (til venstre) og Åge Warholm (til høyre) mimrer tilbake til stundene fra Egypt.

På slutten av 70-tallet fikk Tore og Åge et tilbud de ikke kunne avslå

Etter at Tore Olav Relling og Åge Warholm hadde bidratt med å bygge hotellskipet HS Hotp på slutten av 70-tallet, fikk de tilbud om å bli med og frakte det til Egypt. Reisen gjennom Nilen vil de aldri glemme.

Publisert Sist oppdatert

HERØY: På slutten av 70-tallet ble to hotellbåter bygget i Torrvika på Herøy. Båtene skulle brukes av hotellkjeden Sheraton og seile fra Kairo til Aswan som elvebåter. Tidligere kollegaer Tore Olav Relling (66) og Åge Warholm (72) var som rørlegger og elektriker med å bygge hotellskipet HS Hotp.

Da skipet sto klart fikk Relling en forespørsel om bli med å frakte skipet fra Herøy til Kairo, mens Åge tok fly ned til Alexandria og ble derfra med på reisen til Kairo gjennom Nilen.

– Der er Åge da.

Relling peker på et bilde av Åge i fotoalbumet.

– Lett å kjenne igjen, han er så lys i håret, forklarer Relling og ler.

UNG OG EVENTYRLYSTEN: Lysluggen Åge skuer utover det store havgapet.

Dramatisk start på reisen

I slutten av desember 1979 startet Relling på reisen ned til Egypt. Elvebåten ble fraktet av en lekter frem til Alexandria hvor den deretter skulle seile gjennom Nilen til Kairo. Men det tok ikke lang tid før det oppsto dramatikk.

– Da vi var kommet et stykke blåste det opp en stor storm som endte i orkan, forklarer Relling før han fortsetter.

– Båten vi seilte var stor og hadde lite motorkraft – dette gjorde at båten ikke kom seg ut av orkanøyet.

Som resultat av den voldsomme orkanen hadde ikke Relling fått sove på tre dager, men endelig kom redningen.

– Det kom til slutt en kystvaktbåt som fikk om bord en sleper og klarte å dra båten ut av orkanøyet. Dermed måtte vi opp til Herøy igjen hvor vi sikret last – og deretter la vi ut på havet atter en gang, sier Relling.

Høytid på havet

LANG REISE: Elvebåten HS Hotp som seiler gjennom Nilen.

Da reisen fra Herøy til Egypt varte fra slutten av desember til midten av januar ble både jul og nyttår feiret på Middelhavet.

Da lagde jeg min første pinnekjøtt-middag helt selv, forteller Relling stolt.

– Vi spiste kamelkjøtt, legger en mindre fornøyd Warholm til, som da holdt til på fastlandet i Egypt hvor de ventet på båtene.

Elvebåten var liggende i Alexandria i to uker hvor mannskapet ikke fikk komme på land. Warholm og Relling visste ikke helt hvorfor, men trodde kanskje det var mer bak kulissene som de ikke fikk vite.

– Det føltes som om vi var i et slags fengsel på båten. Etter en stund løste det seg og vi fikk begynne reisen til Kairo, sier Relling.

Reisen gjennom Nilen

FANGET INTERESSE: Lokalbefolkningen observerte båtene seile gjennom Nilen.

Turen gjennom Nilen gikk heller ikke helt smertefritt.

– For å seile gjennom Nilen må man gjennom sluser. De første slusene gikk greit, men etter hvert hørte lokalbefolkningen rykter om at vi snart kom med elvebåtene. Da krevde de mer penger for å komme gjennom slusene, forteller Relling.


– Vi opplevde også at lokalbefolkningen stilte seg ved broene vi skulle gjennom å hev klyser med leire på båten, de så ikke ut etterpå, legger Warholm til.

En stor kontrast

De tidligere kollegaene beskriver tiden i Egypt som både spennende og utfordrende. Warholm trekker frem èn spesiell opplevelse som gjorde ekstra sterkt inntrykk.

EGYPT PÅ GODT OG VONDT: Tross fin arkitektur og gode opplevelser var ikke reisen gjennom Nilen bare en dans på roser.

– På vei gjennom Nilen møtte vi på en ung jente som signaliserte at hun var sulten og ønsket mat. Jeg pakket inn en firkløversjokkolade i plast med teip rundt og kastet den fra båten og over til henne. Da hun fikk tak i sjokoladen kom det tre menn og rev den ut av fra hendene hennes.

Relling legger til at han fikk et lite kultursjokk da han ankom Egypt.

– Det var en veldig stor kontrast til det jeg var vandt med.

Ikke bare en dans på roser

Både Relling og Warholm setter pris på reisen gjennom Nilen og de to månedene i Egypt, men Warholm presiserer at han ikke ville dratt dit igjen.

– Det var absolutt en opplevelse, men det var mye elendighet. Jeg har ikke vært der siden og det skal jeg heller ikke, avslutter han med.

Powered by Labrador CMS