Å integreres i et nedstengt samfunn

ØRSTA: Opplæringssenteret i Ørsta har ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til innvandrere i kommunen. Det er i dag 41 elever på senteret i alle aldre. Som hovedregel skal de som kommer til Norge gjennomføre 600 timer med obligatorisk læring.

Norge stengte ned

Pandemiens inntog 12. mars 2020 stengte Norge ned. Dette påvirket mange bedrifter, både store og små rundt om i landet. På opplæringssenteret i Ørsta ble det utfordrende for elevene å måtte ha hjemmeundervisning og mange av de sosiale tilbudene ble stengt ned. Dette gjorde at mange kjente på ensomhet og fortvilelse.

Hilde Bjørkedal, assisterende rektor ved senteret, tror innvandrere har hatt det ekstra vanskelig under pandemien. Å komme til Norge uten å kunne språket eller å ha et nettverk rundt seg har vært utfordrende. Hun mener det er viktig med forståelse for deres situasjon.

– Jeg kjenner på en sånn frustrasjon og jeg får så lyst til å speile. Tenk deg selv hvis du kom til et annet samfunn og skulle begynne som voksen og lære deg et helt annet språk.

På opplæringssenteret forklarer Hilde at de nå aktivt jobber med å finne gode løsninger for flere sosiale tilbud for elevene på senteret.

Flere av elevene vi møter vil fortelle deres historie. Hvorfor kom de til Norge, hvordan har det vært og hva er deres drømmer for framtiden?

Flyktet fra krig

18 år gamle Mondey Tut kommer fra Sør-Sudan. Han har vært i Norge i snart 1 år. Mondey forklarer med egne ord at han opplevde mangel på mat, vann og at det var dårlig sikkerhet i hjemlandet. I Sør-Sudan er det krig. Den stammer fra en borgerkrig mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør, en krig som varte fra 1983 til 2005. Krigen har ført til at rundt 400 000 mennesker har mistet livet. Mange mennesker har derfor blitt drevet på flukt fra landet, inkludert Mondey.

– Det er ikke et godt liv i sør-Sudan. Jeg har sett flere mennesker dø rundt meg.

Mondey har planer om å fullføre skolen og få seg en jobb i fremtiden. Han mener det er viktig for å kunne bli godt integrert i Norge.

– Etter skolen ser jeg etter jobb, og bare det. Jeg skal få meg en jobb!

Drømmen om et bedre liv

– Alle vi ha et fint liv. Et komfortabelt liv. I Nepal er det ingen muligheter.

Bishwas Gurung (24) er en annen elev på senteret. Han har gått på norskkurs i 6 månder, men bodd i Norge i 2 år. I hjemlandet hans Nepal er det stor fattigdom og få muligheter. Han kom til Norge i håp om et nytt og bedre liv.

– I Nepal er de fleste fattige og det er vanskelig både å få utdanning og jobb. Det koster mye å ta seg en utdannelse og det er et problem for mine foreldre. Derfor kom jeg til Norge.

På fritiden liker han å lage og spille musikk.

– Jeg liker litt forskjellig. Rock and roll, men også min egen musikk. Det er vanskelig å forklare musikksmaken min, men det er en blanding av den sjangeren og min egen.

Bishwas forteller at pandemien har hatt en negativ effekt på den mentale helsen og han strever med å få seg venner i Norge. Han savner å ha venner som han kan dele sine følelser og tanker med.

– Det er ingen steder jeg kan henge og chille med folk i Ørsta, sier Bishwas.

Han forklarer at han savner et sted han kan bli kjent med folk og omgås med venner. Bishwas sier han ikke er lykkelig nå, men tror han kan bli det i Norge. Han mener man her kan bli den man ønsker å være. I fremtiden er drømmen å bli sykepleier, selv om han har en indre drøm om å bli musiker.

- Men det er litt vanskelig tror jeg, sier Bishwas. Det er mange ting og mange muligheter i Norge. Det er så bra og gjør meg veldig glad!

Å gå på tur og gå på ski er noe av det beste jeg vet i Norge.

Ville åpne strikkekafé

Wouroud Aljasem (30) er FN-flyktning fra Syria. Hun hadde planlagt en strikkekafé i Ørstahallen hvor bygdefolket og innvandrende skulle møtes og skape nye relasjoner og vennskap. Dessverre ble arrangementet avlyst på grunn av koronatiltakene. Selv om pandemien er over, har ikke opplæringssenteret kommet i gang med aktivitetene, sier Hilde Bjørkedal.

Å flytte kan være vanskelig, spesielt om man har barn forklarer Wouroud. Hun ønsker gjerne å studere, men forteller at det kan bli utfordrende fordi hun har barn i barnehagen. Likevel vil hun studere i framtiden, og å bli sosionom eller sykepleier står øverst på listen.