ANERLEDES SKOLEHVERDAG: Ungdomsskoleelevene Nikoline Hove Sollid (f.v) og Oline Bakke Thronsen har begge valgt det nye valgfaget avløser denne høsten.
ANERLEDES SKOLEHVERDAG: Ungdomsskoleelevene Nikoline Hove Sollid (f.v) og Oline Bakke Thronsen har begge valgt det nye valgfaget avløser denne høsten.

Bytter ut klasserommet med fjøset

Norsk landbruk skriker etter flere avløsere. Hornindal barne-og ungdomsskole tilbyr et valgfag som kan lette på trykket for bøndene.

Publisert Sist oppdatert

HORNINDAL: Det er tid for kveldsstell på gården i Hornindal. Melkebonde Ola Hove går gjennom fjøset sammen med de to ungdomsskoleelevene Oline Bakke Thronsen og barnebarn Nikoline Hove Sollid.

– Å så fin du er, utbryter Oline i det hun stryker en av kuene over pelsen.

Både Nikoline og Oline har vokst opp med gårdsdrift. Bestefaren til Nikoline driver melkegården i Hornindal som jentene nå befinner seg på. Olines mamma er grisebonde. Når de to nå er med i fjøset er det en del av skolearbeidet deres.

Hornindal barne-og ungdomsskole, hvor begge jentene går i 10. klasse, tilbyr fra denne høsten alle elever på ungdomsskoletrinnet kurs som avløser på gård som en del av et valgfag.

Målet er at flere unge skal få interesse for landbruk og senere bli avløsere. Faget innebærer tyve skoletimer og førti timer praksis på gård.

Når Nærnett møter de to jentene på gården til Ola er det andre dag i praksis. De har allerede fått oppleve hva livet som melkebonde kan by på.

- Å få lære alt fra en bok er ikke så enkelt. De må også være med ut i fjøsene. I går hadde vi kalving som de to var med på, forteller Ola.

KVELDSSTELL: Oline og Nikoline hjelper melkebonden Ola Hove med kveldsstellet i fjøset. Håpet er at de to skal bli avløsere i fremtiden.
KVELDSSTELL: Oline og Nikoline hjelper melkebonden Ola Hove med kveldsstellet i fjøset. Håpet er at de to skal bli avløsere i fremtiden.

Stor mangel på avløsere

Leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forteller at mange norske bønder har tidligere hatt utenlandske avløsere. Da korona stengte ned Norge tidlig våren 2020 dro mange av disse avløserne hjem. Til tross for at landet er åpent igjen er det få av avløserne som vender tilbake.

– Vi skal ha landsmøte nå i slutten av oktober og da er det veldig mange som ikke kan komme fordi det er vanskelig å få tak i avløsere. Det har vært et problem over tid, men er enda vanskeligere nå, forklarer Kjersti.

Det er ikke bare landsmøte som blir vanskelig å få til når man ikke har avløser. Bønder får heller ikke tatt ferie dersom det ikke er noen til å drifte gården mens hen er borte.

Enda verre er det hvis sykdom inntreffer.

– Dersom bønder blir syke og ikke får tak i avløser må man gå i fjøset selv. Man kan jo tenke seg å gå på jobb med førti i feber. Det kan gå utover dyrevelferden og bonden selv.

Knut Sigurd Gald

Knut Sigurd er daglig leder i Vest Landbrukstenester. Han forteller at bønder fort kan få overbelastning av å ikke ha nok avlasting på gården. Dette kan føre til at bonden kan få psykiske problemer.

– Det slit på mange bønder at de ikke får følge opp familien tilstrekkelig, spesielt unge bønder med unger, sier Knut Sigurd.

Noe å lære av

Mangelen på avløsere er grunnen til at Vest Landbrukstenester i samarbeid med Hornindal Barne-og Ungdomsskule nå tilbyr avløser som et valgfag. De jobber for at alle de fire ungdomsskolene i deres område skal tilby valgfaget.

TAR IKKE FRI: Bønder som ikke får tak i avløsere til å ta vare på dyra mister muligheten til ferie og fritid.
TAR IKKE FRI: Bønder som ikke får tak i avløsere til å ta vare på dyra mister muligheten til ferie og fritid.

Daglig leder Knut Sigrud Gald sier at alle som er med i prosjektet er voldsomt positive. Det er han, sammen med Vigdis Valheim, som har lagt skissen for prosjektet.

Denne høsten er det tolv elever som tar valgfaget for å bli avløser på skolen i Hornindal.

– Vi håper at alle tolv vil bli avløsere på sikt. I tillegg vil at det skal bli mer fokus på jobber innen landbruk, sier Knut Sigurd.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff mener initiativet i Hornindal er noe man kan ta lærdom av.

– Dette er et godt eksempel som man bør synliggjøre og lære av andre steder i landet. Både for å bygge kunnskap og gode lokalmiljøer.

Dyrkes fra barnsben av

Melkebonden Ola har tatt med sine barn og barnebarn med i fjøset fra tidlig alder. Han forteller at moren til Nikoline var med inn til kuene før hun lærte seg å gå.

– Man kan ikke vente til at de plutselig blir interessert når de er oppi 20-åra. De må tas med så tidlig som mulig med tanke på utdannings- og yrkesvalg. At de som går på ungdomsskolen nå har mulighet til å være med er helt suverent.

TIDLIG KRØKES: Nikoline har vært med bestefar Ola i fjøset siden hun var liten. Oline har lært mye av sin mor som også er bonde.
TIDLIG KRØKES: Nikoline har vært med bestefar Ola i fjøset siden hun var liten. Oline har lært mye av sin mor som også er bonde.

Ungdomsskoleeleven Oline har i sommer hatt avløser som jobb ved siden av en annen sommerjobb. Fremover vil hun fortsette som helgeavløser. Håpet er å en dag få ta over gårdsdrifta til familien.

– Jeg er oppvokst på gård selv. Det er på en måte hele livet mitt. Det er selvfølgelig noe jeg kunne tenkt meg videre.

Helt fra Online var liten har hun fått se og oppleve hva livet på gård kan by på.

– Det jo mye oppturer og nedturer på gård. Jeg har fått oppleve mye som andre ikke har fått opplevd. Mamma lærer bort og snakker om det som er viktig. Ikke bare at man skal ha det fint hele tiden.

I det 42 år gamle fjøset til Ola har mange ungdommer vært med opp igjennom åra. Det er ingen tvil om hva Ola synes om å ha de to 10. klassingene med i fjøset i regi av skolen.

– Jeg synes det er helt topp. Ungdommen i dag er suveren. Så de må vi bare framsnakke.