Elizabeth deler ut produkter til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse i Mathare-slummen.
Elizabeth deler ut produkter til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse i Mathare-slummen.

– De har aldri blitt behandlet med verdighet

Elizabeth Waithera ble inspirert av Hamna Dagsenter i Volda og startet et senter for mennesker med funksjonsnedsettelse i Nairobi.

Publisert Sist oppdatert

NAIROBI/VOLDA:

På grunn av overtro, kultur og religion, kommer det mye diskriminering med det å få et barn med nedsatt funksjonsevne. Flere tror at familien har fått en forbannelse kastet over seg om de får et slikt barn, og derfor har nesten alle disse barna enslige foreldre.

– Å oppdra et barn med spesielle behov i Mathareslummen er ikke lett, og det er mye diskriminering som følger med det barnet, sier prosjektleder for Mathare Center for Hindered People, Elizabeth Waithera.

En av fysioterapeutene på dagsenteret.
En av fysioterapeutene på dagsenteret.

Å vokse opp i slummen

Elizabeth Waithera, også kalt Lizzet, vokste opp i Mathareslummen i Nairobi. Her bor folk tett i tett i bølgeblikkhus med dårlige sanitære forhold.

Selv har Elizabeth en søster som ble født med funksjonsnedsettelse.

Et barn får profesjonell behandling.
Et barn får profesjonell behandling.
Elizabeth Waithera ber for at hun en dag kan drive senteret på samme måte som Hamna Dagsenter gjør, hvor de fleste av disse menneskene med spesielle behov kan jobbe og dermed anerkjennes av myndighetene i Nairobi.
Elizabeth Waithera ber for at hun en dag kan drive senteret på samme måte som Hamna Dagsenter gjør, hvor de fleste av disse menneskene med spesielle behov kan jobbe og dermed anerkjennes av myndighetene i Nairobi.

– De fleste tenker at det ikke er normalt å få et barn med spesielle behov. Mange ender opp med å låse barna inne i husene. Når det i blant oppstår brann i slummen, brenner mange av disse barna inne i husene fordi så få vet at de eksisterer, forteller hun.

Det startet i Volda

Elizabeth kom til Norge for første gang i 2009. Gjennom sportsorganisasjonen MAISA, fikk hun muligheten til å komme til Volda og oppholdet gav mersmak.

Hun startet å studere på Høgskulen og ble deretter kjent med Øyvind Lied i bandet Merkesteinane. Bandet hadde lenge jobbet for å bruke musikk for å gi et bedre tilbud til personer med funksjonsnedsettelse. I 2008 startet de et tilbud i Mathareslummen, men etter noen år merket det manglet lokale ildsjeler som kunne drive videre.

I denne perioden hadde Elizabeth jobb på Hamna Dagsenter i Volda. Her ble hun inspirert av hvordan personer som brukte dette kommunale tilbudet, ble satt i arbeid og dermed kunne selv bidra til samfunnet. Et slikt tilbud var det de manglet i Mathare, tenkte hun.

Derfor startet Elizabeth i 2018 et liknende senter i slummen - Mathare Center for Hindered People.

– De har aldri blitt behandlet med verdighet, de har aldri blitt respektert. Jeg ønsker å se at senteret blir stort slik at vi har et aktivitetstilbud til så mange som mulig, forteller hun.

En jobb å gå til

På Hamna Dagsenter, får mennesker med funksjonsnedsettelse mulighet til å bidra til samfunnet ved å bruke de ressursene de har. Arbeidsdagen blir tilpasset hver enkelt persons behov og evne.

– Det er like viktig for de som det er for oss andre å ha en jobb å gå til. Det er like mye arbeidsplassen for de som har funksjonsnedsettelse som det er for oss som er såkalt “friske”, forteller miljøarbeider ved Hamna Dagsenter Anne Dorthea Moan.

Flere foreldre samlet med barna sine.
Flere foreldre samlet med barna sine.

Hun synes det er svært positivt at Elizabeth har blitt inspirert av deres modell og tatt den med tilbake til hjemstedet sitt.

– Jeg synes det er helt supert og artig å høre at det faktisk er noen som har sett oss, som tar modellen vår og viderefører den.

Drømmen blir virkelighet

Elizabeth har allerede merket at modellen til dagsenteret viser seg å fungere i Mathareslummen.

– Negativiteten vi hadde før rundt folk med spesielle behov, er ikke tilstede i like stor grad. Å se det senteret drive som Hamna Dagsenter blir drevet, det er min aller største drøm og jeg håper at det én dag vil bli virkelighet, avslutter Elizabeth håpefullt.