Den gamle skrivargarden

Under Rotsethornet i Volda vender et stort, hvitt bygg vinduene mot fjorden. Dette er Den gamle skrivargarden. Bygget bærer på en nesten 200 år lang historie om kjærlighet, ulykke, liv og død.

I dag bor sangerinnen, sangpedagogen og yogainstruktøren Karen Rosenberg Olsen, sammen med sin mann; musiker, kunstner og illustratøren Egil Olsen og deres to barn.

Dette er bare en av de mange husstandene som har levd sine liv mellom Skrivargarden sine mange vegger. Alle husets kriker og kroker har en gang blitt pustet i, gulvene gått over og veggene malt.

Mot allmuens vilje

Gården har sin opprinnelse helt tilbake til 1816, da Else Kanutte Meldal bosatte seg her. Meldal ville være nærmere dattera si, og ble nå boende i gangavstand. Huset hun bygde var sammensatt av to bygg som ble flyttet opp til tomta.

- Man kan se innenfra at huset er satt sammen av to, de er på en måte flettet inn i hverandre, sier Olsen mens han demonstrerer med flettede fingre. Rosenberg legger til at de nok har improvisert litt i arbeidet.

Folk i bygda skal ha satt seg til motmæle om byggeprosjektet.

- Det var mot allmuens vilje, forklarer Rosenberg.

På denne tiden var presten en viktig samfunnsaktør, og eide store deler av Volda. Da presten døde, arvet Meldal mye av de ressursene han etterlot seg. Det var med disse midlene hun, som enkefrue, kunne bygge på tomta. Livet på gården ble kortvarig, og enka døde etter kun en uke i sitt nye hjem.

Gården blir Skrivargard

Gården på Rotset er nok en gang til salgs. Dette får Sorenskriveren Bernt Kristian Anker Torstenson nyss i. Han er på denne tiden Sorenskriver i Søre Sunnmøre og vil flytte fra Brendalen og inn til Volda.

«… Volda prestegjeld, efter hvad jeg har hørt, skal være den smukkeste og tillige det behagligste liv …», skal Torstenson skrevet i et brev.

Etter å ha sett gården med egne øyne blir han misfornøyd. Han synes det er for lite og ønsker ikke lenger eie det. Staten kjøper gården. Det er nå den for første gang blir offisiell Sorenskrivargard.

Døde fottrinn

I 1887 bosetter Hans Andreas Strand seg på Skrivargarden. Da han flytter fra Elverum, pakter han bort gården sin der, og søstera, Trine, overtar ansvaret.

På Gården i Elverum har Trine en romantisk affære med den gifte forpakteren av gården. Da Strand hører dette, reiser han til Elverum. Han jager forpakteren på dør, og tar med seg Trine tilbake til Skrivargarden i Volda.

I Skrivargarden sitter Trine i husarrest. Livet er både ensomt og tungt for henne. Strand hadde forvist hennes livs romanse, så en kan tenke seg til stemningen i huset.

«Det var stadig kjeftbruk, høgsrøysta tale og ukvemsord i familien i den tida Trine hadde budd der», står det skrevet i Voldaminne fra 1991.

Strand mottar brev fra Elverum. I dette kommer det frem; forpakteren er blitt funnet død i skogen. Han har trolig tatt sitt eget liv.

Kort tid etter at Trine hører dette blir hun syk. Natten før hun dør er preget av lidelse. Tjenestepikene på gården forteller at hun skrek hele natten.

- Hun dør rett og slett av et knust hjerte, sier Rosenberg.

Trine på likstrå

Etter hennes død legger det seg en illevarslende ro over hele huset. Roen blir dog kortvarig. Tjenestepikene forteller at de allerede samme natt slet med å sovne. Det sies at de hørte underlige lyder fra rommet der Trine lå. Neste dag beretter døtrene til Sorenskriver Strand at de kunne høre tanta sin kjente gange fra rommet hun lå i.

De neste nettene er det mye aktivitet i Skrivargraden. Skritt, jamring og dører som åpner seg. Strand vil ikke høre noe om det. Både han og døtrene begynner å drikke og tjenestepikene tilbringer nettene på stallen. Gravferdsdagen kommer, og døtrene måtte hjelpes opp i hestekjerra.

Etter en samtale med Strand, blir presten igjen etter begravelsen. Han går fra rom til rom, skvetter vievann og leser vers sammen med skriverfamilien. Etterpå får Skrivargarden ligge i fred. I hvert fall for en stund.

«… i siluett mot kveldshimmelen står ein person på land og stirer fram i over vatnet. … Per fekk frysninger ned etter ryggen, var ikkje dette Trine? Han strekar med årane, snur seg på nytt og skal til å rope- hei, kven er det?- men så ser han ingen ting.», står det i Voldaminne fra 1991.

Senere skjer det mye merkverdig både i og rundt gården. Gjenstander som en gang tilhørte Trine skal ha blitt hjemsøkt.

Nå er det lenge siden noen har hørt fra Trine. Hverken forrige eier av gården, Leif Hogne Rygh eller de nåværende har møtt henne i Skrivargarden.

Den siste sorenskriveren

I 1901 kommer den siste sorenskriveren til Rotset gård, men Anton Wilhelm Carl Koren blir ikke lenge. For i 1905 åpner dørene til en ny skrivergård i Volda, og sorenskriveren på Søre Sunnmøre har nå fått et nytt hjem. Siden den dagen har Skrivargarden på Rotset blitt kalt Den gamle skrivargarden.

Menneskene som kom og gikk

Alle disse menneskene som levde sine liv i gården på Rotset tenkte nok ikke over at de skulle bli en del av en snart 200 år lang historie.

- I et slik gammelt hus er det alle slags historier. Folk har død her, noen har helt sikkert blitt født her, blitt syke og gått igjennom forskjellige kriger, resonnerer Rosenberg.

Rotset gård er en historie om mennesker, familie, status og makt. Den forteller historien til kjærlighet og hjertesorg. Nå er det Egil Olsen og Karen Rosenberg Olsen som bærer det neste kapitelet til huset. Historien fortsetter med huset som selve scenen.

- Jeg håper at vi tilfører Skrivargarden en ny epoke, sier Egil Olsen.