– Det er ikke flaks hver gang, men mye godt håndverk
TINEs meieri i Ørsta leverer prisvinnende ost år etter år. Hemmeligheten er engasjerte ansatte, godt utstyr og unikt råstoff.
ØRSTA: – Snøfrisk Kantarell er favoritten min av kremostene, forteller Mona Mjånes Reitan.
– Jeg klarer ikke helt velge jeg da, ler Hege Liaskar.
Fjorårets oste-VM gikk av stabelen i Trondheim i oktober og TINE AS deltok med flere av sine oster. Der ble ostene bedømt utfra blant annet smak og kvalitet, og blant 4500 oster fra hele verden ble tre oster fra TINEs meieri i Ørsta kåret til noen av verdens beste. Vellagra Edamer og Kvitlin fikk bronse, mens kremosten Snøfrisk Kantarell mottok gullmedaljen.
Reitan, stedfortredende produksjonsleder Kvitost, og Liaskar, kvalitetsleder, forteller stolt om produksjonen som foregår hos meieriet i Ørsta.
De forteller at hemmeligheten til produksjonen av verdens beste oster ligger i høy kvalitet i alle ledd. Tilgangen på verdens beste melk, og da spesielt geitemelk, kombinert med mange engasjerte ansatte med god erfaring gir gode resultat.
– Det er ikke flaks hver gang, men mye godt håndverk, understreker Reitan.
Medaljeregn og spesialoster
På meieriet i Ørsta blir det produsert flere tusen tonn med ost hvert år som ikke blir produsert andre steder. Kvitlin, Snøfrisk, Kremgo, og rød og svart Edamer produseres kun på meieriet i Ørsta og har både lange og stolte tradisjoner.
Skar forteller om veldrevet og velholdt utstyr som er viktig når meieriet skal produsere over 13 millioner enheter ost hvert år.
– Vi har og analyser som vi analyserer alle ostene med, utdyper Liaskar.
Det er ingen tilfeldigheter ved produksjonen i Ørsta og derfor fortsetter de å ta medaljer for sine oster.
Best før, enda bedre etter
Selv om ost for mange virker dyrt, betaler man for kvalitet mener Reitan og Liaskar. De forteller at i noen osteproduksjoner blir kun ti prosent av melka til ost, og kombinert med mange manuelle operasjoner blir osten verdt det.
De legger likevel til at så lenge osten har tett forpakning, holder den lenge. Så det går helt fint å kjøpe ost som har nedsatt pris grunnet datomerking.
– Osten har en best før dato, men jeg bruker å si at den er best etter, forteller Reitan med et smil.
