Dyre matvarepriser åpner for miljøvennlige valg

VOLDA: To damer som vi velger å kalle «Lea» og «Malin» grunnet anonymitet, drar ofte ut på søppeldykking etter at dagligvarebutikkene har stengt for kvelden. Her finner de mat som de kan ta med seg hjem. Aktiviteten har særlig lønnet seg etter økningene i matvareprisene.

– Det er alltid en overraskelse å åpne søppeldunken. Jeg kan finne mat som ikke vil koste meg en formue, forteller Lea engasjert.

Lea har vært på utveksling i Volda siden januar. Første møte med dagligvarehandel i Norge sjokkerte henne.

– Jeg visste at det var dyrt i Norge, men jeg forventet ikke at det var så dyrt, legger Lea til.

Damene peker på at de sparer mye penger på søppeldykkingen, samtidig som det også er bra for miljøet. Lea mener butikkene kaster alt for mye som fortsatt kan brukes.

Ulovlig

Butikkens avfall regnes som del av deres eiendom. Derfor er søppeldykking tyveri, altså er aktiviteten ulovlig. Om man blir fersket kan man i verste fall risikere en saftig bot. Likevel stopper ikke dette damene.

– Butikkene har ikke tenkt til å bruke avfallet til noe uansett, argumenterer Malin.

Fra søppeldunken plukker de opp mye forskjellig. Fine tulipanbuketter, to-tre flasker med flytende margarin, og frukt og grønt med skjønnhetsflekker. De fyller opp fire plastikkposer med alt de finner i søppelet.

– En gang fant vi en stor kalkun, forteller Lea.

Til tross for at flere av produktene har gått ut på dato eller har brune flekker, har de aldri blitt syke av maten de har plukket opp, hevder Malin. Vanligvis greier hun å leve på "søppelmaten" i en hel uke.

– Det er ikke nødvendig å kaste en hel korg med mandariner eller tomater fordi det finnes én som er dårlig, sier Malin i det hun viser frem noen tilsynelatende røde og ferske tomater.

Tid til refleksjon

Selv om inflasjonen gjør det vanskeligere med en lommebok som stadig blir tynnere, nekter ikke damene for at det kan komme noe godt ut av det.

– Vi kan reflektere over hvor mye mat som faktisk blir kastet selv om prisene øker, forteller Lea.

Prisøkningen åpner nye dører for bruk og håndtering av mat. Malin peker på at det finnes apper som kan hjelpe folk med å planlegge og organisere maten man allerede har hjemme for å hindre matsvinn. Likevel nekter hun ikke for at søppeldykking har blitt nyttig, nærmest livsnødvendig for de med enda dårligere råd.

– En gang møtte vi ei dame her med familie, som måtte ty til søppeldykking for at de skulle ha nok mat til familien. De hadde ikke råd til annet, sier Lea bekymret.

Matsvinn vs. matsikkerhet

Butikksjef ved Kiwi Skjellebreida, Andreas Pinaas, er kritisk til søppeldykking. Det har med matsikkerhet å gjøre, mener Pinaas.

Seniorrådgiver innen biologisk mattrygghet i Mattilsynet, Margrethe Hovda Røed, bekrefter at det ligger helsekonsekvenser til grunn for at søppeldykking ikke er lovlig, da det regnes som avfall.

Pinaas forteller at Kiwi har gode rutiner for å hindre mest mulig matsvinn. De rabatterer varer som nærmer seg dato, selger gårsdagens brød til halv pris, og selger frukt og grønt med skjønnhetsflekker til nedsatt pris. Pinaas har ingen tvil om at Kiwi jobber godt for å kaste mindre mat hver dag.

– Vi kaster nok mye mat i Norge, men jeg tror de største problemene ligger i de norske husholdningene, ikke i butikkene, tenker Pinaas.

Lea og Malin synes likevel ikke at butikkene gjør nok for å hindre kasting av mat. De ønsker at det skal være flere hyller i butikkene for rabatterte varer, og at varene skal være enda billigere. På den måten kan butikkene spare seg for å kaste like store mengder mat som de gjør nå, mener de.

Volda - drømmeplassen for søppeldykking

Lea og Malin kommer fra to store europeiske byer. De har lenge vært vitende om hva søppeldykking er, men hadde ikke drevet med det før de kom til Volda.

– Hjemme må man ha mer kunnskap om hvor man kan søppeldykke, og de er litt strengere på det. Her i Volda er det en vanlig ting å gjøre, og det er lett tilgjengelig, skyter begge inn.

I Volda har flere av dagligvarebutikkene valgt å låse containerne på kveldstid på grunn av søppeldykkere. Dette er helt feil vei å gå, mener Lea.

– Jeg forstår at det er politikken til butikkene. Men de kaster blant annet mat som har hatt lang reisevei og som fortsatt er god, sier hun strengt.

Damene mener også at det er flere ting enkeltpersoner kan gjøre for å minske matsvinn. Blant annet kan man planlegge og organisere matvarer bedre, og fryse ned rester. Enda viktigere bør man senke forventingene sine til hvordan maten skal se ut, avslutter Malin.