Endrer stemme på nytt
Ved nyttår gikk Fram-bussene fra et ekte menneske til en KI-drevet robotstemme ved opplesing av bussholdeplasser. Nå ser de seg nødt til å endre på nytt.
Den nye robotstemmen Fram byttet til i januar var basert på bokmål og slet med å uttale lokale stedsnavn riktig. Selskapet har nå begynt prosessen med å endre stemmen på nytt.
– Den første KI‑stemmen viste seg rett og slett ikkke å være god nok, skriver seksjonsleder for marked i Fram, Toril Karlsnes i en E-post til Nærnett.
Fram valgte å teste talesyntesen Hulda etter anbefaling fra Sunnmøre mållag. Hulda er en stemme som er utviklet av det skotske selskapet Cereproc.
– Testene er svært gode, og hun gjør en langt bedre jobb med å uttale lokale navn på en mer naturlig måte. Derfor bytter vi nå til Hulda, forklarer Karlsnes.
Selv om prosessen med å bytte stemme er i gang, er de ikke sikre på når den endelig gjennomført.
– Vi har allerede startet arbeidet, men det er en omfattende jobb. Det finnes om lag 5.500 holdeplasser i Møre og Romsdal, og hver holdeplass krever en egen lydfil. Alle disse må genereres på nytt med Hulda-stemmen.
– Hulda er det klart beste alternativet.
Arild Torvund Olsen er leder i Ulstein Mållag. Han oppdaget at det var ny stemme da han tok bussen til jobb for første gang etter juleferien, og ble ikke særlig imponert over uttalelsene på holdeplassene.
– Det var byttet fra opplesning på sunnmørsk til et litt obskurt bokmål, forklarer Olsen.
Selv om Olsen i utgangspunktet ønsker innlesning av stedsnavn og holdeplasser fra et ekte menneske, er han positiv til Hulda som alternativ.
– Det er ihvertfall en talesyntese som er trent på nynorsk tekst, og som er basert på en ekte skuespiller.
Kritisk til erstatning av menneskelige stemmer.
Line Starheimsæter er skuespiller og hadde tidligere stemmen på Fram sine busser. Hun har ikke hørt den nye stemmen, men synes det er dumt at kunstige stemmer skal erstatte menneskestemmer i offentligheten.
– Man mister veldig mange nyanser med kunstige stemmer, og det blir ofte upresist, sier Starheimsæter.
I et større perspektiv er skuespilleren redd for at det blir færre jobber og at de språklige nyansene forsvinner.
– Jeg tror at vi trenger levende mennesker til å formidle fortellinger en følelse av gjenkjennelse og ikke en maskin. Vi trenger å se og høre mennesker i den digitale tida vi lever i.
