Færre søkere - men flere takker ja

Rektor Arnt Ole Grimstad forklarer at siden det for tiden er dyrere å bo og leve i Norge, er det mange ungdommer som heller vil jobbe og tjene penger.

På landsbasis har det vært en nedgang i antall søkere til folkehøyskoler. Nedgangen ligger på rundt ti prosent, i følge NRK Møre og Romsdal. Rektoren mener ungdommens fokus på økonomi er en av årsakene. På folkehøyskolen koster det omtrentlig 99 500,- for et skoleår. 

– Folkehøyskole er ikke noe du må gå på, det stemmer jo. Men vi opplever at studentene våre får et år med stor personlig utvikling og at verken karakterer, pensum eller eksamen er motivasjon. Her kan de møte både likesinnede og helt forskjellige folk, og det lærer du mye av. 

Tross nedgangen, forblir Grimstad positiv.

– Søkertallene på Sunnmøre har gått ned i forhold til ifjor, men "ja-svarprosenten" er høyere, så vi er fremdeles over 100 elever. Det er bra. 

Hva gjør dere for å sikre stabile søkertall?

– Vi tenker alltid på hvordan vi kan forbedre de ulike linjene våre. I tillegg bruker vi ofte tidligere elever og deres kanaler i sosiale medier for å gjøre oss synlige. De er ofte gode ambassadører, både for skolen og for Sunnmøre, sier rektor. 

I Norge er det 85 forskjellige folkehøyskoler, med godt over 900 ulike linjer å velge mellom. Tiril Leine Skorpen (20) er andreårselev ved Sunnmøre Folkehøgskule. Hun valgte akkurat Sunnmøre for å få oppleve den fine naturen. Skolen er lokalisert i Ulsteinvik, og selges inn av Sunnmørsalpene på den ene siden, og havet på den andre.

Skorpen sier hun syns det er trist at mange velger å ikke søke, og at hun er enig i rektors påstand om at økonomi spiller inn. Hun tror også flere velger å søke seg til utlandet for å studere etter pandemien.

Noen tredjeklassinger på Volda videregående skole, mener det mangler informasjon på hva slags tilbud som finnes. Marken Skår (18) mener det burde vært mer promotering av folkehøgskolene på sosiale medier. 

– Det er jo på sosiale medier vi kanskje tar til oss mest informasjon om hva slags tilbud som finnes. Jeg syns kanskje det er litt lite informasjon om folkehøyskolene rundt oss. 

Ingrid Nybø (17) sier hun ikke er klar over hva det innebærer å gå på folkehøyskole.

– Jeg opplever at mange ikke vet hva en folkehøyskole er, inkludert meg selv, og da er det heller ikke så fristende å søke seg dit. Jeg har et søskenbarn som går på det, men det er egentlig det jeg vet. 

Jentene sier seg enig i at økonomien spiller en rolle. Emma Bjørdalen Ose (18) sier hun tror at folk heller vil gjøre andre ting, som å studere eller jobbe. Hun forklarer også at flere hun har snakket med heller vil søke seg til høyskoler eller universiteter, fordi det finnes mer tilgjengelig informasjon om dem, og da vet de hva de går til. Jentene er likevel åpne for å kanskje gå på folkehøyskole etter videregående.