PINNSVINELSKER: Judith Gautestad (68) tar pinnsvinenes velferd på alvor.

Judith har viet livet sitt til pinnsvin: – Verandaen min er pinnsvinets “paradise”

Judith Gautestad (68) brenner for dyreveldferd, og har funnet sin lidenskap i dyret pinnsvin. Ifølge henne selv har hun reddet flere pinnsvin fra å dø.

Publisert Sist oppdatert

– Da jeg gikk tur i området for noen årsiden fant jeg noen døde pinnsvinunger.

Det forteller Judith Gautestad, som er bosatt i Ulsteinvik. Hun har alltid vært opptatt av naturmangfold og dyreliv, men funnet av de døde pinnsvinene gjorde at varsellampene lyste som aldri for pensjonisten.

I en ellers rolig hverdag ble det livsviktig for Judith å passe på pinnsvinene som bor i området.

– Jeg setter ut bøtter med mat borte i skogen, slik at de kan gå inn under tak og spise tørr kattemat når det regner. Da blir de ikke tatt av katter eller kråker i måltidet heller.

Hun forteller at det er nå om høsten at pinnsvinmødrene sender ungene sine ut i den store verden, og at hun følger med på at de små klarer seg.

TØRST: En av pinnsvinene tar seg en slurk utenfor pinnsvinhusene på Judiths veranda.

Perfekte forhold

Skal vi tro Judith rett, er det hennes egen tomt som er mest attraktiv for pinnsvinene.

– Verandaen min er pinnsvinets "paradise", sier hun.

Dette har hun bevisst lagt til rette for:

I hagen er det et stort område som skiller seg ut, hvor planter og ugress har fått gro fritt. Bekken sildrer like bortenfor hagen, og ifølge pinnsvin-entusiasten er dette perfekte forhold for dyret.

HAGE: Judith viser stolt frem sin naturlige hage.

"Mini-My" og "Pluggy"

På verandaen viser hun frem små "pinnsvinhus" i tre, hvor gulvet er dekket med halm. Her legger hun ut mat og vann i skåler. Ifølge Judith er det flest pinnsvin der i parringstiden, og før vinteren. Da passer hun på at pinnsvinene har nok kjøtt på bena før en kald vinterdvale.

– På et tidspunkt hadde jeg 17 pinnsvin som var her mer eller mindre fast. Jeg gir de navn, som for eksempel "Mini-My" og "Pluggy".

GJENG: Pinnsvinene har samlet seg for å nyte litt kattemat i pinnsvinhuset sitt.

– Har blitt en pinnsvinelsker

Judith er tydelig på at hun er opptatt av å la naturen gå sin gang.

– Jeg har reddet livet til mange pinnsvin opp gjennom. Men jeg er bevisst på å aldri ta de med inn i huset, og de har alltid mulighet til å gå ut og inn av de små husene.

For Judith handler pinnsvin-prosjektet om å gi tilbake til naturen, og at dyr og mennesker står sammen i sentrum.

– Og så er de jo veldig morsomme vesener med ulike personligheter. Noen er sjenerte og noen mer utadvendte - Jeg har rett og slett blitt en "pinnsvin-elsker".

Høy dødelighet

Beate Strøm Johansen er pinnsvinforsker og zoolog ved universitetet i Agder. Hun forteller at det er en spennende tid når pinnsvinungene skal klare seg selv for første gang, og at det er en årstid med høy dødelighet blant pinnsvin.

Hun oppfordrer folk til å være oppmerksom på pinnsvinunger som er veldig små.

– Da kan man eventuelt sette ut kattemat og vann til de, spesielt i perioder hvor det er tørt ute.

Samtidig understreker hun at de skal hjelpes utendøers på sine premisser, og at det ikke er lov å ha dyrene i fangenskap i huset.

Johansen er klar på at pinnsvinene trives i mengder med løv og gress, og at velstelte hager kan være et problem.

– Det gjelder spesielt folk som har robotklippere, som kan være veldig farlige for pinnsvin.

Dersom man finner et pinnsvin man tror kan være syk, oppfordrer hun til å ta kontakt med Pinnsvinhjelpen eller dyrlege.

Powered by Labrador CMS