– Flere tar kontakt med vanskelige historier

PSYKISK HELSE: Unge voksne mellom 10 og 19 år, som snakker om selvmord og selvskading, har gått opp med 29 prosent i fjor, sammenliknet med i 2021, forteller Carl-Axel Bang-Ellingsen. Han er konstituert daglig leder i Kirkens SOS. Mange av henvendelsene på telefon forblir ubesvart. Nå ønsker organisasjonene Kirkens SOS og Mental Helse seg flere frivillige på laget.

Isolasjonen brøt nettverk

– Det er flere som henvender seg til oss. Isolasjonen som fulgte med pandemien påvirket både unge som hadde hjemmeskole, og voksne. De eldre mistet plutselig mye av de sosiale kontaktstedene de var vant med, sier Bang-Ellingsen.

– Det er spennende å forsøke å finne ut hvorfor tallene ikke har gått ned igjen. Det er også trist, for det er jo flere som tar kontakt nå, med veldig vanskelige historier, fortsetter han.

Organisasjonene har tidligere fått finansiering gjennom øremerkede midler i statsbudsjettet. Nå må de søke om støtte, og konkurrerer med andre organisasjoner. Kirkens SOS venter fortsatt på svar.

– I år vet vi fortsatt ikke om vi får midler til å drive i 2023, og vi er i mars. Da må vi fokusere på å bruke de midlene vi har godt, sier Bang-Ellingsen.

Den store pågangen på telefon og chat gjør at Kirkens SOS er avhengig av flere frivillige for å dekke behovet.

– Vi trenger flere ressurser til henvendelsene som kommer, altså flere frivillige som kan hjelpe til å svare. En annen jobb er å gjøre noe med årsaken til at folk har det vanskelig, forteller Bang-Ellingsen.

Vil ha flere tilbud med lav terskel

Det er bred enighet om at flere lavterskel-tilbud kan bidra til å ta imot alle henvendelsene. Mental Helse har også telefon og chat som folk kan kontakte når de trenger noen å prate med. De opplever også stor pågang.

– Det er ofte kø på chat og telefon, det har blitt et veldig trykk, sier Irene Sundholm, fungerende leder i Mental Helse Møre og Romsdal.

Hos dem er det faste ansatte som besvarer henvendelsene.

– De som holder på med chat og telefon er ansatte, men om vi hadde flere frivillige så kunne vi utvidet tilbudet. Det kunne vært bra å tilby flere døgnåpne tjenester.

Stor pågang kan være et fremskritt

Lone Knutsen, studenthumanist ved Høgskulen i Volda, mener at det kan være nyttig med flere tilbud, slik at folk alltid har mulighet til å snakke med noen.

– Vi har bruk for flere lavterskel-tilbud, der man ikke nødvendigvis skal inn til behandling. Vi kunne kanskje hatt flere tilbud der man også kan møte noen ansikt-til-ansikt, fortsetter hun.

Som studenthumanist tilbyr hun samtaler for studenter som vil prate. De kan oppsøke henne med hva som helst. Noen ganger møter hun på studenter som trenger en prat mens de venter på time hos psykolog.

– Det er tidvis stor pågang, og noen er veldig desperate etter å snakke med noen og fortelle om hva de sliter med. Det er veldig bra at folk vil fortelle og få hjelp, men da er det klart det er fortvilende om hjelpen oppleves utilgjengelig, forteller Knutsen.

Bang-Ellingsen tror at den store pågangen kan bety at flere tør å ta kontakt og be om hjelp. Han forteller at flere tar kontakt, og tror samtidig at flere vil få øynene opp og bli frivillige.

– Vi har synlighetskampanjer for å vise at vi er her for de som trenger oss, så ser vi samtidig at flere tar kontakt for å bli frivillig. Det er viktig for brukerne våre å vite at dem de tar kontakt med er på vakt fordi de ønsker å hjelpe, ikke for å heve lønn, sier Bang-Ellingsen.

Bang-Ellingsen forteller også at de jobber for å normalisere tabubelagte temaer som selvmord og depresjon.

– Det er aldri farlig å spørre om noen har tenkt å ta livet sitt. Det vil vi at folk skal tørre å snakke mer om, sier han.