Ble fengslet fordi de kritiserte det iranske regimet

Den 16. september døde iranske Jina “Mahsa” Amini (22) etter å ha blitt arrestert av det iranske moralpolitiet. I Volda sitter søstrene Ghalvazi som selv har kjent på konsekvensene av å kjempe for kvinners rettigheter i Iran.

Shiva (34) og Maria Ghalvazi (30) kan nå følge med på de dødlige protestene i Iran fra trygge studiebygda, Volda. Tidligere har søstrene selv kjent på brutaliteten fra det iranske regimet.
Publisert Sist oppdatert

– Kvinner protesterer sammen over hele Iran. De kjemper for friheten sin, og klemmer hverandre i gatene. På tross av omstendighetene, er dette en vakker ting, forteller Maria Ghalvazi.

Amini ble arrestert fordi hun, ifølge det iranske moralpolitiet, bar det religiøse plagget “hijab” feil. Hennes død utløste omfattende demonstrasjoner for kvinners rettigheter over hele verden.

Iran Human Rights (IHR) meldte 26. september at 76 personer har mistet livet under protestene så langt.

En lang vei til frihet

Protestene i Iran har skapt sterke reaksjoner og demonstrasjoner verden over. Maria Ghalvazi (30) og søsteren Shiva Ghalvazi (34) reagerer kraftig på hjemlandets regime fra Volda. De har selv blitt straffet for å jobbe for kvinners rettigheter i Iran.

Søstrene viser urovekkende bilder og videoer fra demonstrasjonene.

Nå bor Maria og søsteren Shiva i Volda og tar en Master in Media Practices. Veien til Norge og til frihet har ikke vært enkel, og de har selv opplevd konsekvensene av å bruke ytringsfriheten sin i Iran.

I 2016 er det ikke lenger trygt for Ghalvazi-familien i hjemlandet. På grunn av flere trusler fra myndighetene flykter søstrene, moren og broren til Irakisk-Kurdistan for å starte et nytt liv.

– Både jeg og Shiva fikk oss jobb innen media, som journalist og dokumentarfilmskaper. Det var veldig gøy å være med folk der, vi lagde både reportasjer og dokumentarer om menneskene som var i den irakiske delen av Kurdistan.

Etter kun et år i Kurdistan begynner de å få trusler også der, og de bestemmer seg for å dra videre til Tyrkia. Der blir de asylsøkere, og har et håp om å kunne slå seg til ro i Tyrkia.

– En dag da vi gikk i gatene i Istanbul ble vi plutselig omringet av flere biler.

De tok passene våre, og tok håndjern på meg og Shiva.

Maria Ghalvazi

Arrestert og fengslet

Det er omkring 15 mennesker som kommer ut av bilene, menneskene stiller seg rundt familien i en sirkel. De begynner å rope på Shiva og Maria.

– De tok passene våre, og tok håndjern på meg og Shiva. Jeg ble ført til den ene bilen og Shiva til den andre. Noen timer senere informerte de oss om hvorfor ble arrestert.

– Det er da vi forstår at det er en avtale mellom Tyrkiske og Iranske myndigheter, som går ut på å utlevere oss på bakgrunn av vår politiske aktivitet rundt Iran, fortsetter hun.

Shiva og Maria Ghalvazi var fengslet i åtte måneder.

Ble kalt terrorister

Det er i november 2017 at søstrene blir sendt til et fengsel i Tyrkia. Der blir kalt for terrorister. Grunnen til dette er fordi de har vært tidligere journalister i Kurdistan, der de også har laget dokumentarer om kritikkverdige forhold.

De er i flere forskjellige fengsler i Tyrkia i 8 måneder, fra november 2017 til juni 2018. Der blir de utsatt for psykisk vold, ved at ingen andre innsatte i fengslene får lov til å kommunisere med søstrene. De får heller ikke tilgang til telefon og snakker ikke med familien på utsiden. I 8 måneder har Maria og Shiva kun hverandre.

– I juni kommer vi ut ved hjelp av FN og advokater. Når vi kommer ut blir vi satt i et slags “hjemmefengsel” der myndighetene overvåker oss til enhver tid.

Vi får en helt annen respekt for politi i Norge.

Maria Ghalvazi

På høsten i 2018 blir søstrene endelig sendt til resten av familien som tidligere har flyktet til Norge. De tar flyet fra Tyrkia til Oslo, og videre til Ålesund. Til slutt ender de opp i den lille kommunen Hareid, der broren og moren allerede bor.

I Norge får søstrene kjenne på en trygghet de ikke har hatt tidligere.

– Vi får en helt annen respekt for politiet i Norge. Politiet beklager seg for hvordan politiet i andre land har behandlet oss. Norge er et “ideal-land” for kvinnerettigheter og menneskerettigheter, det noe helt annet å være kvinne her enn det er i Iran.

Amini er blitt et eksempel på hvor langt de kan gå for å opprettholde makten sin.

Maria Ghalvazi

#MahsaAmini

Det var de som kalles for “moralpolitiet” som sto bak drapet på Amini. Deres oppgave er å sikre at Islamsk moral blir opprettholdt.

– De har ansvar for å kontrollere folket. De kontrollerer mest kvinner, og Amini er blitt et eksempel på hvor langt de kan gå for å opprettholde makten sin, forteller Maria.

På internett er det også flere store maktpersoner og sivile som engasjerer seg i protestene. Hashtaggen #MahsaAmini blir hyppig brukt på instagram for å dele elendighetene som foregår i Iran og for å vise støtte til protestantene.

Stortingspresident Masud Gharahkhani er en av de innflytelsesrike i Norge som benytter diverse sosiale medier for å vekke oppmerksomhet rundt det iranske regimet.

– I byer over hele landet er unge folk i gatene med rop om rettferdighet, demokrati og frihet. De møter en desperat regime som slår ned protestene med vold, skriver Gharahkhani i et innlegg på Twitter.

Gharahkhani har blant annet publisert flere videoer av det som skjer i gatene i Teheran på sin Twitter-konto.

Gharahkhanis engasjement på Twitter vakte oppsikt hos iranske myndigheter, noe som førte til at ambassadør Sigvald Hauge ble innkalt til et møte i iransk utenriksdepartement på søndag.

– Å være stortingspresident bør jo handle om stå opp for disse verdiene. De som kjemper for disse verdiene i Iran blir drept, sa Gharahkhani til NRK tidligere i uka.

Kvinner i frontlinjen

Drapet på Amini har skapt stort engasjement over hele verden. Medieverden og dets tabloider har vært fylt med nyheter og oppdateringer fra konflikten i Iran. Den “fredelige” demonstrasjonen har tatt livet av flere titalls kvinner, barn og menn.

Nå brennes hijabene for å vise at de også brenner den ideologien plagget medbringer.

Maria Ghalvazi

Maria deler mye av hendelsene under protestene i Iran på sine sosiale medier. I et av innleggene deler hun bilder av frustrerte kvinner i protest. I denne posten skriver hun:

"In order to support Iranian women and people's protests, Rojava women gathered in the area of "Zan Azad", burned their scarves and cut their hair in support of Iranian women's protest."

– Det er protester i hele landet. Det er kvinner som står i frontlinjen, og de kjemper for sine rettigheter, sier Ghalvazi.

Maria forteller at hijab lenge har vært et symbol for undertrykkelse for kvinner i Iran. Helt siden 1979 har de vært påbudt å bruke hijab. Etter drapet på Amini kaster mange av kvinnene dette religiøse plagget i protest mot regimet.

– Kvinnene klipper av håret og brenner hijaber i protest mot moralpolitiet. De er nødt til å bruke hijab fra og med de er 7 år gamle. Om de ikke bruker det så mister de også rettigheten til skolegang. Nå brennes hijabene for å vise at de også brenner den ideologien plagget medbringer.

Unge protestanter

Det er unge og moderne mennesker som står i mot regimet i Iran. Derfor rapporteres det om mange ungdommer som nå fengsels og drepes på grunn av protestene.

På tross av omstendighetene, er dette en vakker ting.

Maria Ghalvazi

– Myndighetene er sjokkert over at såpass mange kvinner står i mot dem. Protestantene roper “Død til diktaturen” og “Kvinnen, livet, frihet”. Sistnevnte er hentet fra sangen til Women's Protection Units.

Maria forteller at mange av protestantene i Iran er ungdommer.

Selv om protestene skaper mye usikkerhet og redsel, så er flere glade for at kvinner i Iran endelig blir hørt.

– Kvinner protesterer sammen over hele Iran. De kjemper for friheten sin, og klemmer hverandre i gatene. På tross av omstendighetene, er dette en vakker ting.

– Forandring må komme innenfra

Fakta om Iran og landets regime:

Amnestys årsrapport for 2021 viser blant annet at:

  • Myndighetene undertrykker retten til ytrings- og forsamlingsfrihet

  • Mennesker som gir uttrykk for å være uenig med myndighetene blir fengslet.

  • Mange blir utsatt for tortur og annen mishandling, som pisking, amputasjoner og andre nedverdigende straffer.

  • Myndighetene diskriminerer og utøver vold basert på kjønn, politisk mening, religiøs tro, etnisitet, seksuell legning, kjønnsidentitet og funksjonshemming.

  • Irans moralpoliti går langt for å kontrollere kvinner og jenter, og slår hardt ned på "feil" bruk av hodeplagg og andre klesplagg.

  • Hundrevis har blitt henrettet, noen ganger i offentligheten. Også personer som var under 18 år da de begikk forbrytelsen blir dømt til døden.

Direktør for Iran Human Rights (IHR) i Norge, Mahmood Reza Amiry-Moghaddam, er en norsk-iransk menneskerettighetsforkjemper. Han forteller at minst 76 personer har blitt verifisert døde så langt under protestene, men at det er grunn til å tro at det er store mørketall.

– Forandring må komme innenfra, men når verdenssamfunnet støtter det iranske folk så gir det dem både styrke og motivasjon til å fortsette, sier han.

– For det første har myndighetene satt store begrensninger på internett, noe som gjør at det tar tid å verifisere antall døde. I tillegg til det truer myndighetene familiemedlemmene til de som har blitt drept, slik at ikke all informasjon kommer ut, forteller Amiry-Maghaddam til Nærnett.

– Hvilke menneskerettigheter blir brutt i Iran?

– Jeg tror det er lettere hvis du spør hvilke rettigheter som blir respektert. På generell basis kan man si at menneskerettigheter blir brutt både gjennom loven og gjennom praksis, presiserer han.

Amiry-Maghaddam er bekymret for hvor langt iranske myndigheter er villig til å gå for å beholde makten.

– Det er ingenting som tyder på at folket vil gi seg, og her kan igjen verdenssamfunnet spille en viktig rolle ved å sette press på iransk regime slik at ikke flere menneskeliv går tapt.

– Folket har fått nok av et korrupt, inkompetent og undertrykkende regime, avslutter han.

En viktig jobb

Maria har fortsatt familie og venner i Iran. Hun rapporterer med informasjon, bilder og videoer fra hjemlandet til flere medier. Hun har derfor en av de viktigste rollene nå som protestene pågår og nettet er avkoblet i Iran.

De som protesterer vil bare ha menneskerettigheter, noe man egentlig ikke skal trenge å kjempe for.

Maria Ghalvazi

Maria Ghalvazi er reporter for flere medier i utlandet.

– Nå har nettet vært blokkert i over 12 dager. Protestantene er derfor avhengig av mennesker utenfor landets grenser som kan rapportere om situasjonen til mediene verden rundt. Jeg får for eksempel vite antall skadde, drepte og arresterte, og denne informasjonen sender jeg videre.

Maria mener det er viktig at flere land viser støtte til protestantene i Iran fremover.

– Det er mange som viser støtte til protestantene nå, og det forventer vi. De som protesterer vil bare ha menneskerettigheter, noe man egentlig ikke skal trenge å kjempe for. Hver dag blir folk drept, så hver eneste dag og hver eneste person teller.

Powered by Labrador CMS