Ønsker seg flere frivillige

Kristin Sofie Orheim Hansen, daglig leder i Hornindal frivilligsentral, sier hun har merket en minkende pågang av nye frivillige de siste årene, særlig under pandemien. Hun er tydelig på at de frivillige trengs mer nå enn noen gang før.

– Dessverre har vi sett en negativ trend i mange år nå. Det har vært vanskelig å rekruttere nye frivillige, og særlig yngre, opplyser Hansen.

Hun sier at det naturligvis er lett å skylde på korona, men at man ikke egentlig vet helt hva grunnen kan være. Dårlig rekruttering har vært et pågående problem i alle sektorer som drives av frivillige i det siste.

Ved Hornindal frivilligsentral melder de frivillige seg til det de selv har lyst til å jobbe med, de blir ikke bare plassert et sted. Det skal være lystbetont å jobbe som frivillig, opplyser Hansen.

– Vi tar alltid imot nye frivillige, og nå trengs de mer enn noen gang før, sier hun.

– Norge er basert på dugnad

2022 er frivillighetens år. Gjennom hele året skal Frivillighet Norge hylle frivilligheten, og forsøke å snu trenden med få frivillige. Prosjektleder Birgitte Brekke sier de har tre mål med prosjektet.

– Målene våre for dette året er å få flere inn i frivilligheten, fjerne barrierer for å melde seg, og å vise betydningen av de frivilliges arbeid.

Brekke opplyser at prosjektet ble planlagt for mange år siden, men at det er veldig passende at fokuset kommer akkurat nå.

– Under pandemien har vi mistet utrolig mange frivillige i alle sektorer, så viktigheten av et slikt fokus er større nå enn den har vært på veldig lenge, sier hun.

Veldig mange idrettslag, kulturarrangementer og møteplasser i hele Norge er bygget på frivillighet. Brekke mener mange av disse tilbudene står i fare for å forsvinne nå som det blir stadig færre frivillige.

– Norge er basert på dugnad. Uten de frivillige ville samfunnet vårt sett radikalt annerledes ut. Mange lokalmiljøer og små festivaler ville raknet fullstendig uten dem, sier Brekke.

Risikerer å måtte avlyse

På Rokken studenthus i Volda har det i år vært omtrent halvparten så mange frivillige som under et "normalt" år. Daglig leder, Åge Staurset, tror årsaken kan være de endrede arbeidsvanene som oppsto som følge av pandemien.

– Jeg tror det handler mye om forventninger rundt det å være frivillig, satt opp mot realiteten når man kommer på jobb. Det er ikke til å legge skjul på at det ikke er like gøy å jobbe når man må gå å mase på folk om å holde avstand, sier han.

Høsten 2020 hadde studenthuset omtrent normal rekruttering, men de merket fort at frafallet ble stort etter hvert. Siden den gang har det vært en hyppig utskiftning gjennom resten av pandemien.

– Slik det ser ut nå er det skummelt å planlegge ting for langt frem i tid. På sikt kan usikkerheten gjøre at vi må planlegge flere mindre arrangementer. I ytterste konsekvens kan det bety at vi må avlyse noen store arrangementer, dersom vi ikke har nok frivillige.

Foreløpig har ikke studenthuset lidd noen store økonomiske tap på grunn av få frivillige, men Staurset bekrefter at det kan komme til å skje hvis stadig færre melder seg som frivillig

– I den situasjonen vi står i nå er vi evig takknemlige for de frivillige vi har, som har måttet jobbe mye mer enn forventet den siste tiden.

–Den største krisen på en mannsalder

For å oppfordre flere til å melde seg som frivillige kom Jon Gotteberg fra Norske Konsertarrangører til Rokken for å holde foredrag om frivillighet. I foredraget satte han fokus på krisen kulturlivet er inne i for tiden.

– Dette er den største krisa kultursektoren har opplevd på en mannsalder eller to, og jeg lurer på om folk er klar over det, forkynte Gotteberg fra talerstolen.

Foredragsholderen er bekymret for studenters og folk flests helse som følge av gjentatte avlyste arrangementer, og mye isolasjon de siste årene.

Han undrer på om pandemien har ført til en holdningsendring hos folk flest, der vi i større grad enn før nøyer oss med å sitte hjemme og se på film, i stedet for å reise ut for å møte folk.

– Denne isoleringen i en tid av livet der man helst bør være aktiv sosialt og skape nye relasjoner er utrolig skadelig for dagens ungdom, sier Gotteberg.

Ifølge Gotteberg kan frivillig arbeid være en øvingsarena for å øve på sosiale ferdigheter. Han mener dette er noe folk trenger å øve på etter lang tid med isolasjon.

– Isolering fører til ensomhet på sikt, og engasjement og økt sosialt nettverk er medisin.

Vil gi tilbake til bygda

For pensjonist Aashild Sætren er det sosiale miljøet noe av det beste med å jobbe som frivillig. Mellom hilsing på gjester og organisering av dagens seniortreff, opplyser hun at hun har vært tilknyttet Hornindal frivilligsentral siden 90-tallet, og er selv en aktiv bruker av tilbudene frivilligsentralen arrangerer.

–Hvis jeg ikke er med som arrangør så dukker jeg som regel opp som gjest likevel. Jeg synes frivilligsentralen gjør en veldig viktig jobb for lokalmiljøet, sier Sætren.

For Sætren begynte det hele med et ønske om å gi tilbake til bygda ved å hjelpe til der det trengs. Nå velger hun selv hva hun vil være med å arrangere, og det går stort sett i tilbud rettet mot de eldre.

Sætren sier det ikke har vært noen avlyste arrangementer som har påvirket henne i det siste, men hun har merket at det har blitt færre frivillige. Hun forteller også at færre unge enn før har lyst til å bli frivillige.

Selv har hun ikke tenkt til å gi seg med det første.

– Samfunnet trenger hjelp for å gå rundt, så jeg vil gjøre mitt for å bidra, sier Sætren.