– Hatt er ikke skummelt!

Håndverker og kunstner Nina Hjertvik stiller i midten av oktober ut hattene sine på Ørsta kunstsenter. Hjemme i stua bugner det av livlige hatter -både til hverdags og fest. Skapergleden gir Hjertvik en enorm ro, kall det gjerne meditativt.

– Dette kan jeg jo!

Da Nina Hjertvik bodde i Oslo på 90-tallet, kom hun over et par gamle bøker. Bøkene inneholdt "Old English Millionaires". Idet hun bladde gjennom bøkene, gikk det opp for henne: Dette følte hun at hun allerede kunne, det å lage hatter, det var jo det hun skulle gjøre. Og slik begynte det.

Nina fikk lære hos en hattefabrikk på Grønland, og fra dronningen av hatter: May Aubert. Aubert har blant annet hattene sine utstilt på Nasjonalmuseet, og den engelsk-norske modisten var ledende i sitt felt.

I Oslo kjørte Nina rundt til ulike fester og arrangementer, med bilen full av hatter. På vei hjem var bilen tom.

– Alle kan bruke hatt, det er ikke skummelt, synes Nina Hjertvik.

Hattene utvikler Nina selv. Hun væter filten, eller ulla, og former den som hun vil, over et hattestativ, en ball, eller det hun måtte ha som kan passe seg som en hatteform. Hun liker å dra og trekke i de tunge, våte stoffene. Sømmen syr hun for hånd. Det er mer givende, forklarer hun, en prosess som gir henne ro. I skapingen av de fargerike hodeplaggene finner modisten igjen sjela si, forteller hun. Kunstformen beskriver hun som 3D-kunst, eller bærbar kunst. Hattene kan jo brukes.

Hatten i historien

I spreke farger og utallige former lager Nina hatter til enhver bruk. Hjemme i Ørsta selger ikke sunnmøringen de livlige hodeplaggene - de blir stående i stua. Hun lager seg et eget lite hatteunivers i andre etasje.

– På Sunnmøre går folk i allværsjakker, ler Nina. Hun mener en hatt er allsidig, og ikke trenger å bæres med pent tøy. En hatt er prikken over i-en vi mennesker er, sier Hjertvik, som selv går mye med hatt på hodet.

Hattemakeren husker sine egne besteforeldre gå ikledd hatt, og ser flere TV-serier kun for hattebruken. I land som England og Australia er det kanskje mer populært å bruke hodeplagg, men Hjertvik har lagt merke til en økende bruk av både lue og bøttehatt i Norge.

– En hatt kan være nyttig et sted med mye vær som Norge, den beskytter jo mot regn, slår Nina Hjertvik fast.

Hennes egen ungdomstid på sytti - og åtti-tallet beskriver hattemakeren som en periode hvor å gå med hatt, eller noe annet hodeplagg, var "uhørt". Naturlig nok er det derfor eldre epoker Nina trekkes mot, og sin elsk har hun lagt på 20-tallet.

Ikke ensom

SSB Anslår at det er sju personer i Norge med modistutdanning som er selvstendig næringsdrivende. Likevel, føler ikke Nina seg ensom i yrket sitt. Hun trives med å være alene, og jobbe med det som gir henne glede.

– Det er ikke ensomt i negativ forstand, smiler Nina. Kunstneren ønsker å ufaliggjøre bruken av plagget hun lager, og mener en hatt både kan brukes for å gjemme seg - eller stå frem.

I oktober stiller hun hattene sine ut på kunsthuset i Ørsta, og 13-14 november ønsker Hjertvik å åpne dørene sine hjemme for publikum. Slik kan man prøve, spørre, og ha det gøy med hattene, forteller Nina Hjertvik. Hun håper folk kan synes hatt er like gøy som henne selv, og ønsker å vise frem det hun lager.

– Hattene blir som babyer for meg, jeg liker alle veldig godt!