HJEMME: Nærnett traff Ingela Eikrem når hun var på besøk hos familien forrige uke.
HJEMME: Nærnett traff Ingela Eikrem når hun var på besøk hos familien forrige uke.

– I ytterste konsekvens har jeg sagt ja til å dø med det norske flagget på skulderen

Ikke langt fra grensen mellom Litauen og Russland jobber Ingela Eikrem (20) fra Volda som soldat. Hun er en del av NATO-operasjonen «Enhanced forward presence».

Publisert

– Jeg jobber som tropps-medic. I denne stillingen har jeg blant annet ansvar for sanitetsmateriellet vårt, opplæring av de andre i troppen og behandling av sårede i felt, eller i en eventuell stridssituasjon, sier Eikrem.

Hun har vært soldat i det norske forsvaret siden august 2021. NATO-operasjonen «Enhanced Forward Presence» er den første internasjonale operasjonen hun er med på siden hun ble ferdig med førstegangstjenesten i sommer.

Eikrem har fått lære mye om ulike stridsskader og behandlingen av disse. Dette er noe hun synes er veldig spennende og interessant.

– Det å ha muligheten til å kunne redde liv er et privilegium, og en stor motivasjon for å bli så god som mulig i dette faget. I tillegg til de fysiske skadene, har jeg opplæring i mental førstehjelp. Det mentale aspektet er vel så viktig som det fysiske, og kan påvirke prestasjonen i stor grad. Dette gjelder både i fredstid og i en krigssituasjon.

Enhanced forward presence

NATO-operasjonen «Enhanced Forward Presence» ble etablert i 2017 og er et defensivt og roende tiltak, skriver forsvaret på sine nettsider. Operasjonen er en sentral del av NATOs kollektive forsvar og avskrekking i Baltikum og Polen. Norge har imidlertid kun styrker i Litauen.

Vi fikk opplyst fra Eikrem at det er cirka 200 soldater fra Norge. Som henne, har flere av de som er med på operasjonen kommet rett fra førstegangstjenesten.

PÅ OPPDRAG: Ingela skal være i Litauen fram til februar.
PÅ OPPDRAG: Ingela skal være i Litauen fram til februar.

– Vi er mange som har fått denne muligheten. De seks månedene i Litauen vil gi oss et veldig godt grunnlag for eventuell videre tjeneste. Det er mange muligheter for å trene på det militærfaglige. I tillegg er hensikten med oppdraget samtrening mellom de ulike nasjonene. Dette er med på å fasilitere for eventuell samstrid, dersom det skulle være et behov for det.

Ingela skal være i Litauen fram til februar.

Usikkerhet

– Er det rolig der dere er nå?

– For oss er det rolig. Det er viktig å poengtere at det ikke er krig i Litauen. Hensikten med oppdraget er å vise at NATO er til stede. Men hvis det blir krig er vi de første som blir sendt ut.

– Er du redd?

– Det er en mulighet for at krigen utvikler seg, men som situasjonen er nå, er det rolig. Jeg tror nok at NATOs tilstedeværelse i Baltikum er en viktig faktor at Russland ikke skal gå inn i de landene. Jeg vil ikke si at jeg er redd. Men krigen på andre siden av grensen setter en ekstra spiss på oppdraget vårt, og understreker viktigheten av kvalitet og nøyaktighet i alt vi gjør.

Per dags dato er det rolig i Litauen, men Eikrem er klar for en dag å måtte kjempe for landet.

– I ytterste konsekvens har jeg sagt ja til å dø, med det norske flagget på skulderen. Døden er noe vi har snakket om og reflektert masse rundt. Risikoen er lav, men til stede. Samtidig hjelper det ikke å gå rundt med å være redd. Det blir fort en energityv, sier hun.

Erfaring med militæret så langt

– Det er mye som er tiltalende med jobb i militæret. Kombinasjonen av teori og praksis er noe jeg setter stor pris på.

Eikrem sier hverdagen som soldat på grensen er travel, men samtidig lærerikt og interessant.

– Jeg har en fysisk krevende tjeneste med mye trening og lange dager.

Eikrem skal være med på NATO-operasjonen fram til februar 2023. Planen etter det er litt usikker. Hun har fått tilbud om videre utdanning og tjeneste. Samtidig heller hun mest mot å starte på en sivil utdanning.

– Jeg vurderer å studere paramedisin eller bli pilot. I begge disse yrkene vil det være mulig å få jobbe i forsvaret ved en senere anledning. Men foreløpig holder jeg alle muligheter åpne.