– Statement-pieces og kule, fargerike klær finnes ikke for sånne som meg

Å dra på shopping kan for mange oppleves som et slit og skuffelsen kan være stor dersom du ikke passer i den forventede størrelsen. For Oda Christoffersen er skuffelsen enda større, da hun som regel ikke finner noe som passer i det hele tatt.

Oda Christoffersen (25) har aldri følt seg tilpass på shopping. Hun finner nemlig sjeldent den riktige størrelsen.
Oda Christoffersen (25) har aldri følt seg tilpass på shopping. Hun finner nemlig sjeldent den riktige størrelsen.
Publisert

ULSTEIN/VOLDA: – Som en større person må jeg liksom være tilfreds med å ikke handle klær når jeg er på shopping sammen med vennene mine. Det synes jeg er veldig trist.

Oda Christoffersen (25) har hele sitt liv vært større enn de andre på hennes egen alder. Det gjorde det vanskeligere for Christoffersen å gå i de samme klærne som hennes venninner, men også vanskeligere å finne klær som passer i butikkene.

Da hun var yngre ble hun mobbet fordi hun var større enn de andre barna. Selv om dette ga seg da hun kom i tenårene, opplever hun fortsatt å få stygge kommentarer på nett.

– Jeg har vært tjukk hele livet, men jeg tror mine venner og familie, uansett størrelse, også har følt på usikkerhet rundt egen kropp, sier hun.

Oda har aldri trivdes på kjøpesenter og syntes fortsatt at shopping er ubehagelig.
Oda har aldri trivdes på kjøpesenter og syntes fortsatt at shopping er ubehagelig.

Hun forteller videre at usikkerheten sakte, men sikkert, har gitt seg litt over tid. Likevel er det enkle hverdagslige oppgaver, som å handle klær, som kan bryte ned selvtilliten.

– Jeg synes det er veldig hyggelig å se mine venner prøve klær og være deres heiagjeng, men jeg har aldri opplevd å bli heiet på selv, forteller Christoffersen.

– De kjøper seg klær, mens jeg kjøper meg hårstrikk, legger hun til.

Oda Christoffersen

Christoffersen forteller videre at fram til hun kom i voksen alder, brukte hun ofte å gråte da hun prøvde klær i butikkene. Et tiltak hun tok, var å nekte å dra på shopping med hennes egen mor.

– Hun er fra en helt annen generasjon. Hun brukte å fortelle meg at jeg måtte kjøpe svarte klær og ikke bruke striper eller farger, for da ville jeg sett større ut, presiserer hun.

Mener sosiale medier er verst

Christoffersen bruker hashtaggen #bodypositivity under flere av innleggene hennes på det sosiale mediet Tiktok. Hun forteller det ikke nødvendigvis er noe hun har gjort bevisst.

Christoffersen poster mye på TikTok med hashtaggen #Bodypositivity.
Christoffersen poster mye på TikTok med hashtaggen #Bodypositivity.

– For meg har det vært mer for å vise til de som havner på plattformen min at “dette er en trygg plass å være”, forklarer Christoffersen.

– Folk skal ikke være nødt til å forsvare hvorfor de ser ut som de gjør. Sånn sett synes jeg det er helt tullete at kroppspositivitet i det hele tatt er en greie, utdyper hun.

For Christoffersen er det hun selv som er sin største kritiker når det gjelder eget selvbilde og selvsikkerhet.

– Jeg kan ikke huske sist jeg møtte noen som fortalte meg at jeg var feit ansikt til ansikt. Det er nok jeg som stopper meg selv fra å ha på det jeg vil, sier Christoffersen.

Kroppspress fra alle kanter

Dagens ungdom er omringet av kroppspress fra alle kanter, og spesielt fra sosiale medier. Dette er noe Christoffersen er glad for at hun slapp da hun var ungdom.

– Jeg tror det er sosiale medier som er verst. Å være 13 år i dag og bli eksponert av alt på TikTok, Instagram og andre sosiale medier, tror jeg er jævlig trist. Jeg er glad jeg slapp det, forklarer Christoffersen.

– Samtidig er det flere artister og kjendiser i dag som er større, jeg kunne ønske at jeg hadde en Lizzo å se opp til da jeg var yngre, legger hun til.

Den moderne artisen Lizzo er kjent for å spre kroppspositivisme over hele verden.

– Jeg fant ut i fjor at jeg kan kjøpe bukse på Cubus i butikk som passer! Det var ganske stas faktisk.
– Jeg fant ut i fjor at jeg kan kjøpe bukse på Cubus i butikk som passer! Det var ganske stas faktisk.

Christoffersen forteller at hun som oftest må handle på nett dersom hun skal finne riktig klesstørrelse. Det er spesielt noen butikker som utpeker seg som «gode» på representasjon av størrelser.

– H&M har et godt utvalg av størrelser på nettsiden deres, med både kule og store klær. Men disse klærne finner man dessverre ikke i butikk. På Cubus kan jeg derimot handle klær i butikk, da de har størrelser helt opp til 3XL, forteller hun.

Satser på et bredere sortiment

Laila Rebbestad er daglig leder på Cubus i Ørsta. Hun forteller at de i løpet av de siste par årene har butikkjeden satset på inkludering. Butikksjefen sier de har fått mye positive tilbakemeldinger på å ha størrelse 3XL i butikk.

– Alle er forskjellige og det skal vi ha lov til å være. Alle trenger klær. Cubus så et behov og har derfor valgt å satse på å ha et bredere sortiment av størrelser.

Daglig leder på Cubus i Ørsta, Laila Rebbestad forteller at butikkjeden satser på inkludering.
Daglig leder på Cubus i Ørsta, Laila Rebbestad forteller at butikkjeden satser på inkludering.

Hun forklarer at hun ønsker at kundene hennes skal fokusere på hvordan klærne sitter på kroppen, og ikke på størrelsen som står inni.

– Jeg synes at det er for mye fokus på hvilken størrelse man bruker. Å skvise seg inn i en medium når du vanligvis er large er unødvendig, gå heller opp en størrelse. Dessuten har klær ulike styles og snitt, som gjør at en som vanligvis er en XS kan passe en L og omvendt.

– Føler dere at alle kan handle klær på Cubus?

– De fleste, ja. Jeg tror og håper vi er en butikk som er åpen for alle, uansett størrelse.

Det å prøve klær har aldri vært noe Oda Christoffersen trives med, siden klærne ofte ikke sitter på som hun ønsker.

– Klærne i riktig størrelse går jo på, men man vil gjerne at de skal se bra ut og sitte fint på kroppen også. Det gjør de sjeldent, sier Christoffersen

– Det samme problemet gjelder når jeg handler klær på nettet. Jeg har faktisk aldri handlet klær på nett uten å sende noe tilbake, og jeg kjøper mye klær, legger hun til.

– Er det noen klesbutikker som er verre enn andre?

Vi har prøvd en basic t-skjorte i størrelse XL for å illustrere forskjellen på samme størrelse i ulike butikker på Ørsta kjøpesenter. Fra venstre: BikBok sin XL, i midten Kappahl sin XL, til høyre Cubus sin XL. (Modellen som prøver klærne er normalt størrelse S.)
Vi har prøvd en basic t-skjorte i størrelse XL for å illustrere forskjellen på samme størrelse i ulike butikker på Ørsta kjøpesenter. Fra venstre: BikBok sin XL, i midten Kappahl sin XL, til høyre Cubus sin XL. (Modellen som prøver klærne er normalt størrelse S.)

– Hvis jeg skulle hatt nye klær så ville jeg ikke handlet på Bikbok, Junkyard eller Nelly, forteller hun.

Nærnett har prøvd å komme i kontakt med talsperson for Bikbok, Julie Bragli Eckhardt, men har ikke fått kontakt.

I et intervju med TV2 i januar 2022, beklaget Eckhardt seg for en noe misvisende reklame og fortalte at de prøver å tilby størrelser for de fleste.

– Vi har størrelser opp til 36 tommer, og det er det spennet vi kan tilby. Vi håper at alle får en god følelse når de kommer til Bik Bok, men vi har ikke noe til absolutt alle, sa Eckhardt.

Må handle under kategorien "plus size"

Den dårlige representasjonen av størrelser i butikkene, har også gjort det vanskeligere for Christoffersen å utvikle en egen klesstil.

– Da jeg var yngre så jeg ut som en kjerringtante, for det var jo de type klærne jeg fant og som var tilgjengelige i butikk. Det er flere butikker jeg skulle ønske at jeg kunne handle på, utdyper Christoffersen.

Christoffersen må ofte handle klær som kategoriseres som «Plus Size».

Begrepet "plus size" har skapt mye debatt, da det sier at de som bruker disse størrelsene er utenfor «normal-størrelsene».
Begrepet "plus size" har skapt mye debatt, da det sier at de som bruker disse størrelsene er utenfor «normal-størrelsene».

– Jeg er i midten av 20-årene og vil handle der andre på min alder handler, ikke på egne butikker for de som trenger “plus size”, sier hun.

– Jeg finner alltid tunika i de avdelingene som er ment for meg. Det er ikke akkurat noe jeg vil ha på meg, ler Christoffersen.
– Jeg finner alltid tunika i de avdelingene som er ment for meg. Det er ikke akkurat noe jeg vil ha på meg, ler Christoffersen.

Savner en egen klesidentitet

Christoffersen savner å ha sin egen klesidentitet. Hun ser litt ned i bordet og forklarer at hun ikke er sint, men provosert for at hun ikke har tilgang på klær hun egentlig vil bruke.

Oda i sin hjemmesydde kjole.
Oda i sin hjemmesydde kjole.

— Jeg innså nå at jeg aldri har hatt en stil, jeg har bare kjøpt klær fordi det passer. Det plager meg. Statement-pieces og kule, fargerike klær finnes ikke for sånne som meg.

En dag slo hun i bordet og tenkte at nok er nok. Hun kjøpte seg en symaskin for å lage egne klær. Til nå har hun laget én kjole. Den er hun er fornøyd med, og sier hun bruker den i ny og ne. Hun forteller oss at hun gjerne vil sy mer klær.

— Det er synd at jeg må handle så mye på nett. Både for miljøet og fordi det er vanskelig å vite om klærne passer uten å ha prøvd dem på.

Gullbarbie til flere kleskjeder

Press i Redd Barna Ungdom deler hvert år ut en pris til den medie- og reklameaktøren som er dårligst forbilde for ungdom. Vi spør Christoffersen om hva hun tenker om konseptet Gullbarbie.

Alle kan som vil kan være med å stemme frem bedrifter og personer til Gullbarbie.
Alle kan som vil kan være med å stemme frem bedrifter og personer til Gullbarbie.

— Jeg tenker det er bra at folk kan få litt smekk på pung, sier hun med et smil om munnen.

Presset fra reklamebransjen har økt mer og mer, og siden 2011 har Press delt ut 12 priser.

– Vi har et mer digitalt liv, og er dermed mer eksponert. Derfor er det viktig å holde dem ansvarlig, sier første nestleder i Press, Maja Egge.

Alle gullbarbie-kandidatene har til felles at de påvirker ungdommens psykiske helse på en negativ måte. Det kan være alt fra kjøpepress til kroppspress rettet mot ungdom.

– Mange av kandidatene målsetter seg mot og treffer konkrete grupper. Reklamen man møter er ikke tilfeldig. Den er kategorisert på kjønn og alder. Reklame spiller ofte på kropp og hvordan man skal være som person, sier Egge.

«One size fits all»

Det er flere kleskjeder som har vunnet Press sin Gullbarbie-pris. Egge forteller videre at det er tre kriterier som må være til stede for nominasjoner. Det er markedsføring som spiller på utdaterte kjønnsroller, unødvendig seksualisering og skjønnhetsidealer. I 2022 var det kleskjeden Brandy Melville som vant prisen.

Maja Egge er første nestleder i Press. Hun mener at mangel på mangfold i klesbutikkene er kritikkverdig.
Maja Egge er første nestleder i Press. Hun mener at mangel på mangfold i klesbutikkene er kritikkverdig.

– De retter seg primært mot unge jenter og tilbyr kun en størrelse, nemlig «one size fits all». Dette er ikke en størrelse som passer alle, men som i realiteten er klær som går innenfor ekstra small og small, forteller hun

– Det er mange som vil ha disse klærne og vil passe inn, men som ikke har mulighet fordi de faller utenfor deres standard, legger hun til.


– Et politisk statement å bare eksistere

Egge mener at mangel på mangfold i klærne man selger, ekskluderer de menneskene som ikke passer inn i klærne.

– Vi ser at klesbransjen har gjort det trendy å vise mangfold, men at det ofte kan være en fasade. Det er en lang vei igjen, og vi har ikke løst problemet med mangfold ved å ha litt større modeller i reklamene, sier Egge.

Oda Christoffersen har noen tanker om hvordan man skal få alle til å føle seg inkludert når de handler klær.

– Jeg tror at det bare er å ha flere størrelser og ha modeller i alle størrelser. Det ser vi jo også mer av, men fashion week har vi også - det blir et politisk statement å bare eksistere.