En tredjedel av all mat som blir produsert i verden kastes

Vi må få til en matkaste-lov slik at matbransjen ikke kaster spiselig mat, mener Fremtiden i våre hender

Publisert

- Maten som blir kastet kun i Norge kunne ha mettet 850 000 personer, og tilsvarer klimautslippene til 470 000 fossile biler. Det forteller lokalleder i Fremtiden i våre hender, Marit Steinnes. Hun viser til FNs mål om å halvere matkastingen innen 2030, og etterlyser en lov som kan forhindre matsvinn.

Hvorfor kaster vi mat

- Når vi kaster mat er det fordi det kan vær helsefarlig. Hvis den maten hadde vært spiselig hadde vi aldri i verden kastet den.

Det sier Harald Kristiansen som er kommunikasjonssjef i Coop Norge. Han mener at det er leit å måtte kaste mat, men at det ikke er uten grunn.

- Regelverket rundt holdbarhetsdato er klart og tydelig, og markert på alle produktene. Den er satt fordi at fram til den datoen så vet vi at produktet er trygt å spise. Etter den datoen så kan det utgjøre en helsefare å spise den.

Mattilsynet har ansvar for å følge opp disse reglene.

De som produserer mat i Norge har da et sett med regler som skal sikre at maten skal være trygg hele perioden produktet er en salgsvare. Det forteller seksjonssjef Lennart Floyd Berge for Mattilsynet avdeling Sunnmøre.

- Den varen har ikke butikker eller andre lov å omsette, etter datoen har gått ut. Den datoen er det produsenten som setter.

Dagligvarehandelen kaster 75 000 tonn mat årlig, og verditapet i matindustrien er på 7,8 milliarder kroner, ifølge NHO mat og drikke. Tall og fakta om matsvinn kan virke skremmende, men Mattilsynet ser en tydelig holdningsendring.

- En endring vi helt klart ser er at istedenfor å kaste mat, prøver flere å sørge for at mat blir omsatt og spist. Det er kjempepositivt, avslutter Berge.

FULLE KONTEINERE: Søppelkassene står fulle utenfor butikkene i Volda
FULLE KONTEINERE: Søppelkassene står fulle utenfor butikkene i Volda

Vårt ansvar

Framtiden i våre hender og butikkene har en klar oppfordring til hva deg og meg kan gjøre for å kaste mindre av spiselig mat.

- Vi som forbrukere kan være mer bevisste når vi går inn i butikken. Når noen forbrukere for eksempel skal kjøpe melk, så tar de den bakerste melken, fordi den er ferskest. Også ender det med at butikkene må kaste den fremste melken fordi de ikke blir solgt.

Også det at vi kan være beviste på å kjøpe ting med kort holdbarhet.

Butikkene mener at informasjon ut til kundene kan være en del av løsningen på problemet.

- Vi må informere forbrukere bedre om at det å spise mat etter det er gått ut på dato faktisk kan være helt greit. Vi må også sørge for at forbrukerne tar mer bevisste valg utifra mer kunnskap, forteller Kristiansen.