Nordmenn spiser mindre potet: – Folk er lei

HADDAL/VOLDA: Poteten kan lages og brukes på så mange måter. Kokt potet, ovnsbakte poteter, bakt potet, pommes prites, potetmos, you name it. Det er en grunn til at en fotballspiller blir kalt potet om man kan spille alle posisjoner på banen.

På 50-tallet spiste vi nordmenn 80 kilo potet per år, ifølge SSB. I 2021 kom Helsedirektoratet med en oppdatering som tilsier at vi spiser 21 kilo i snitt.

Den statistikken er ikke bare potato potato for potetbonden Lina Myrold. 

Hun driver et lite gårdsbruk på Haddal ved navn Myrvang gård. I tillegg til å ha sauer, griser, høner og kalkuner så dyrker bonden sine egne urter, grønnsaker og selvsagt den allsidige poteten. 

28-åringen forteller til Nærsynet at de har sanket inn poteter opp mot 300 kilo per år og er selvforsynte året rundt. Potetbonden fortviler over mangelen på interesse for den stakkars poteten.

– Jeg tenker at det er veldig synd fordi det er en av de få grønnsakene vi kan dyrke her i Norge. Men jeg forstår også at poteten kan være litt kjedelig og at folk er lei. Vi har så mange muligheter til å spise annen type mat, men det er lurt å spise norskprodusert mat og da er poteten en kjempemulighet, sier Myrold engasjert til Nærsynet mens hun står på sin egen potetåker. 

Se Nærsynets TV-reportasje nederst i saken!

– Smører oss med tålmodighet

Straks nærmer det seg høstferie, eller som det het tidligere - potetferie. Sankingen av potet gjøres nemlig rundt høstferien som er i gang om litt over en ukes tid. 

Da samler Lina inn familiemedlemmer for å høste inn årets avlinger. 

Potetbonden setter potene ned i jorden i slutten av mai, og det gjøres på en ganske så gammeldags måte.

– Vi sitter bakpå en traktor og setter en og en potet ned i jorden mens traktoren kjører. Det er veldig gøy å spise poteter man har dyrket selv, forklarer 28-åringen mens hun viser stolt fram den gamle traktoren. 

Etter at potetene er satt ned i jorden er det bare å vente. 

– Vi smører oss med tålmodighet og graver opp potetene i høstferien. Da har vi potet hele vinteren frem til vi setter ned nye poteter i mai. Og da bruker vi de potene vi ikke har spist.

Myrold selger ikke poteter videre, men deler gledelig ut til familie og venner. Spesielt de som hjelper til på gården. 

– Umoderne

Som statistikken viser ville alle ha potet på tallerkenen før og gjerne den sunne og tradisjonelle kokte poteten med kjøttkaker og brun saus. Men i dagens samfunn blir det mindre og mindre kokt potet. Nå skal potene dynkes i oljer, smør og ulike krydder før den når middagsbordet til det norske folk.

Shit pommes frites! Poteten står for fall, ifølge samfunnernæringsekspert Kari Ryslett som er førstelektor ved Høgskulen i Volda. 

– Poteten har blitt mer og mer umoderne. Årsaken til det er at vi lever i en verden med større påvirkning utenfra. Vi har mer handel, folk reiser mer, vi er influert av andre kulturer og hele matkulturen vår de siste ti årene har forandra seg. Dermed har inntaket av potet forandra seg blant befolkningen, sier Ryslett og fortsetter:

– Potet handler om generasjoner. Hvis man spør en person i 50-60-årene vil svaret være at de spiser mye mer potet enn yngre folk i 20-30-årene. Det er synd, sier Førstelektoren.

Er poteten sunn?

I senere tid har det blitt stilt spørsmål ved om poteten faktisk er sunn eller ikke. Det er kanskje mange av den eldre generasjonens som husker Fedon Lindberg. En lege og ernæringsekspert som i 2003 uttalte seg om den usunne poteten. Det skapte sterke reaksjoner blant det norske folk.

Ryslett er dog klar i sitt svar på om rotfrukten er sunn eller ei. 

– Jeg kan si at potet fortsatt er sunt.

Karbohydrater kan deles inn i langsomme og hurtige karbohydrater. Poteten er på den sunne og "riktige" siden.

– Potet har langsomme karbohydrater. Det vil si karbohydratkilde som er sunn for oss. Uten potet under andre verdenskrig hadde vi ikke overlevd som nasjon. Da gikk det i sild og potet, sier Førstelektoren.

Likevel påpeker hun at det ahenger av måten vi tilbreder poteten på.

– Potetstappe, stekte poteter eller ovnsbakte poteter har blitt mer populært, så det er jo egentlig poteter med mer fett som gjør at den kan oppfattes som usunn, hvert fall hvis det blir for store mengder, konkluderer Ryslett med.

– Viktig

Nærsynets reportere tok turen til Volda sentrum for å høre med folk på gata om deres tanker om poteten.

Ruth Hole Aaland fra Hellesylt spiser potet nesten hver eneste dag. Hun dyrker egne poteter i hagen, men ikke nok til å være selvforsynte. Aaland er glad i rotfrukten og ramser opp grunner til hvorfor poteten er så viktig for både henne selv og oss nordmenn. 

– Det syntes jeg er veldig trist. Potet er viktig for landbruket vårt, folkehelsen og at vi i det hele tatt er selvforsynte. Det er velsmakende, næringsrikt, tradisjonell og viktig for meg og familiens kosthold. 

Student Julie Garmo fra Lom spiser potet i en eller annen form et par ganger i uken, og påpeker at det er viktig med potet på grunn av dens korte reisevei. 

– Jeg syntes det er dumt at vi spiser mindre potet - man kan jo gjøre så mye med den. I tillegg er det noe man kan dyrke her i Norge, og jeg syntes det er veldig viktig å spise kortreist mat siden det er miljøvennlig. 

Sigfred Spissøy fra Ørsta spiser potet 3-4 ganger i uka og forteller til Nærsynet at grønnsaken er viktig for han siden han kan bruke poteten til så mye. Likevel har han ingen spesielle meninger om reduksjonen i potetspisingen. 

– Jeg tenker ikke så mye over det. Det blir vel flere og flere alternativ og all utenlandsmat blir mer populært, så det er vel derfor, avslutter Spissøy.

Se Nærsynets TV-reportasje her!