ØRSTA: Vollen som sikrer boligfelt og bebyggelse mot skredfare.
ØRSTA: Vollen som sikrer boligfelt og bebyggelse mot skredfare.

Nå kommer regningen for skredsikringen

Formannskapet i Ørsta mener at huseiere som har rasutsatte eiendommer ved Vallabøen, skal betale opp til 20 000 kroner for skredsikring.

Publisert Sist oppdatert

ØRSTA: Beboere ved Vallabøen i Ørsta kommune vil kanskje måtte betale store summer for skredsikring av boligene sine. Summene vil variere ut i fra om boligene er helt eller delvis rassikrede. Dette vil bli avklart og bestemt ved kommunestyremøte senere i mars.

– Vi føler vi ikke kan betale, forteller Bjørn Bjørdal som bor ved Vallabøen.

Skredvollen som er satt opp her skal beskytte mot mindre og hyppigere skred.

Finansieringen av skredvollen dekkes 80 prosent av staten og et skjønnstilskudd på 2,6 millioner fra statsforvalteren i Møre og Romsdal. De resterende pengene, distriktsandelen, skal bli fordelt mellom kommunen og innbyggerne. Her er forslaget fra formannskapet at kommunen dekker en andel på 79 prosent, og innbyggerne dekker 21 prosent.

Fakta om saken:

  • Det skredutsatte området deles inn i ulike soner ut i fra skredsikring
  • Formannskapet foreslår 20 000 kr for eneboliger som er fullt ut sikret.
  • For eneboliger innenfor sonen, fullt ut sikrede flermannsboliger og flermannsboliger innenfor sonen vil prisen være lavere.

– Det er et kommunalt boligfelt. Så kommunen sitter med alt ansvar, hevder Bjørdal.

Totalbeløpet innbyggerne skal dekke er 1 067 000 kr fordelt på totalt 61 eiendommer hvis kommunestyret vedtar formannskapet sitt forslag. Beløpet vil fordeles på en periode over tre år.

Utgangspunkt i naturskadeloven

Summene som beboerne ved Vallabøen risikerer å betale for skredsikringen tar i utgangspunkt i naturskadeloven paragraf 24.

Loven sier at kommunen kan kreve inn utgifter til sikringstiltak mot naturskader. Utgiftene skal betales av eiere av eiendommen innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. Saksbehandler Arnstein Nupen forteller at vi ikke vet den endelige beslutningen før kommunestyret skal behandle saken.

MØTE: Arnstein Nupen legger frem saken for formannskapet.
MØTE: Arnstein Nupen legger frem saken for formannskapet.

– Da kommer vi til å gå ut med skriv til innbyggerne i sikringsområdet, forteller Nupen.

I tillegg forteller Nupen at en skredsikring vil føre til en verdiøkning av boligene. Dette er beboer Bjørn Bjørdal uenig i.

– Argumentet til enkelte i kommunestyret er at vi har fått verdiøkning på huset. Det har ikke vi fått, sier Bjørn Bjørdal.

Fikk klarsignal til bygging

Selv om det har gått en rekke med skred på 1900-tallet, ble faresonen vurdert som rastrygg i 1968 med en sikkerhetsmargin. Dette førte til at mange boliger i området ble bygget på første del av 1970-tallet ifølge Nupen.

Skredhistorie i Ørsta:

  • Det første registrerte skredet gikk 1755.
  • Det har vært flere skred ved Vallabøen, også mange som ikke kan tidfestes.
  • De mest omtalte skredene gikk i 1908, 1941, 1942 og 1979.

– Alle husene her oppe ble bygd på slutten på 60-70-tallet og så kommer de i etterkant med dette, sier Bjørdal.

Bjørdal sitt hus ble bygget 1975. Da ble dagens faresone ble vurdert av kommunen som trygg.

– Vi bygget huset i god tro den tida. Vi kan ikke se at vi skal plutselig begynne å betale for noe der, forteller Bjørdal.

Her ser du skredvollen og bebyggelsen under: