Norsk-opplæring på Volda læringssenter
Norsk-opplæring på Volda læringssenter

På Søre Sunnmøre bosetter Volda klart flest flyktninger

De siste ti årene har Volda kommune tatt inn 270 flyktninger. Det er langt flere enn nabokommunen Ørsta. Nå ønsker staten at de skal bosette enda flere.

Publisert Sist oppdatert

- Volda har lang erfaring og bosatt flyktninger siden 80-tallet med stor kompetanse.

Det sier Marianne Solheim, fagleder for introduksjonsprogrammet og ansvarlig for bosetting av flyktninger i Volda kommune.

Volda kommune er den største bosetningskommunen på Søre Sunnmøre. De ti siste årene har de bosatt 270 flyktninger. Ulstein kommune har tatt i mot 189 flyktninger, Ørsta - 169, Herøy - 93 og Hareid - 79 flyktninger.

I 2022 er Volda kommune oppfordret av staten om å bosette 36 flyktninger, inkludert fire enslige mindreårige over 15.

Klarer ikke å følge statens oppfordringer

På formannsskapsmøte som ble avholdt tirsdag ble det snakket om bosetning og integrering av flyktninger. Der ble det bestemt at kommunen åpner bare for bosetting av 25 flyktninger i 2022, hvorav ingen enslige mindreårige. Dette inkluderer de 14 som allerede er vedtatt å skulle flytte til Volda.

Solheim forklarer hvorfor Volda ikke kan ta inn det som er forventet.

- For det første kan vi ikke ta i mot enslige mindreårige nå når vi ikke har enslige mindreårine bosteder. Det ble lagt ned til nyttår 2021. Tallene varierer men en må bemanne opp om en skal ta i mot høyere tall enn før og en må bemanne ned om en skal ta lavere, så det er bedre å ligge stabilt over tid.

Til sammenlikning er Ørsta oppfordret om å bosette 28 flyktninger og ingen enslige mindreårige, men grunnet bostadmangel har kommunestyret vedtatt å bare ta inn 20 flyktninger.

Volda har i løpet av de siste ti årene tatt inn 101 flere flyktninger enn Ørsta og forbereder på å ta inn flere enn nabokommunen i 2022. På spørsmål om hvorfor Volda tar inn så mange flere flyktninger har Solheim svaret klart.

- I Volda var vi tidlig ute med å etablere noe som heter bosted for mindreårige flyktninger. Vi har bosatt opp til 70 eller 80 enslige mindreårige, som vi har hatt bosatt her i kommunen. Det har ikke alle de andre kommunene hatt, slik som Ørsta.

- Volda var med på noe som heter K-pluss som gjorde at de var forplikta til å følge opplegget, legger Kjell Tore Aarstad, rektor ved læringssenteret til.

Aarstad forklarer til Nærsynet at det tidligere kom mest asylsøkere til Volda, men at det nå kommer mer av overføringsflyktninger. Altså personer som FN har plukket ut i leir som har behov for beskyttelse.

- De har ikke vann i springen

Rektor ved læringssenteret understreker utfordringene som kommer med ankomst og integreringen av flyktningene.

- Det er mange utfordringer. Norskopplæring, skole og barnehage. Det kan være familier, enslige mødre med barn som har et behov til å bli innlemmet blant flyktninger. De har med seg en stor sekk med å prøve å finne seg til rette til Volda, før Solheim fortsetter.

BEST I KLASSEN: Fagleder for introduksjonsprogrammet Marianne Solheim og Kjell Tore Aarstad, rektor ved læringssenteret har tatt i mot mange flyktinger.
BEST I KLASSEN: Fagleder for introduksjonsprogrammet Marianne Solheim og Kjell Tore Aarstad, rektor ved læringssenteret har tatt i mot mange flyktinger.

- De har ikke vann i springen, ingenting, så de trenger veldig mye boveiledning. De mangler utdanning og arbeidserfaring så det er et veldig stort spring. Vi må bruke mye tolk siden det er veldig få som kan engelsk.

Ellers dreier arbeidsoppgavene på læringssenteret om å tilrettelegge og forberede de tilflyttede på et liv i Norge.

- Å legge til rette for utdanning. Det er den måten de kan få seg jobb i Norge på, det har vi mer og mer fokus på og det kan være en utfordring å nytte den kompetansen.

Nye flyktninger fra Afghanistan

På skolen er det i dag rundt 60 elever og 17 ansatte, fra over 20 ulike nasjonaliteter. Da Nærsynets reportere var på læringssenteret, tirsdag, kunne Solheim fortelle at en sjeldenhet skulle ta plass senere samme dag.

- Nytt i dag er at vi skal ta i mot flyktninger i fra Afghanistan som sitter på Setersmoen mottak. De kom i oktober som en del av den evakueringen som var i fjor høst. Det er faktisk ein sjeldenhet i dag at vi tar i mot i fra mottak.

Bosetningsanvarlig Solheim sier at er enklere for dem å ta i mot mottaksflyktninger.

- De har allereie begynt med norskopplæring. Fått seg kler og de har lært litt norsk og forstår litt av samfunnet. Det blir ikke samme sjokket og vi regner med at det er enklere, men det er individuelle forskjeller alltid. Men det er mindre arbeid for oss å ta i mot fra mottak.

- Det jobbes mye med norsk opplæring på læringssenteret, men også å skape et nettverk for de tilflyttede og få dem til å være aktiv på fritiden, avslutter Solheim.