VIL HJELPE FAMILIEN: Fra hybelen i Volda sender Ramin Atash (27) penger hjem til familien sin. Nå som Taliban har tatt kontrollen over hjemlandet, Afghanistan, har deres liv blitt satt på vent.
VIL HJELPE FAMILIEN: Fra hybelen i Volda sender Ramin Atash (27) penger hjem til familien sin. Nå som Taliban har tatt kontrollen over hjemlandet, Afghanistan, har deres liv blitt satt på vent.

Ramin (27) markerer ramadan - alene

For muslimer er Ramadan den viktigste måneden i året og i 30 dager spiser de troende god mat og hygger seg med gjester. For afghanske Ramin Atash (27) ble alt snudd på hodet da Taliban kuppet makta for to år siden.

Publisert Sist oppdatert

VOLDA: Vi har fått adressen, men er fremdeles usikre på hvor Ramin bor. Etter å ha trålet gatene langs havna, slår en deilig matlukt imot oss. Vi følger duften og ender opp ved et mørklagt reklamebyrå. I etasjen over ser det ut til å ligge en loftsleilighet, vi tar sjansen på at vi har kommet rett og ringer Ramin.

Etter noen minutter kommer han ut. Ramin er kortklipt og har velstelt skjegg. En stripete genser sitter stramt over den brede brystkassa. Mannen rekker frem hånda og gir hver av oss et kraftig håndtrykk før han geleider oss opp den bratte trappa til hybelen sin.

Leiligheten er enkelt innredet. I hjørnet står en liten sofa vendt mot et bord med en TV på. I vinduskarmen ligger havrekjeks og pistasjnøtter på en tallerken.

Forlot familien

For et år siden kom Ramin Atash til Volda. I hjemlandet, Afghanistan, var han del av regjeringshæren. Hæren ble trent og utrustet av NATO for å stå opp mot Taliban. Etter at USA og NATO trakk styrkene sine ut av landet i august 2021, har ekstremistene igjen fått overtaket. Derfor mener Ramin at det ikke lenger er trygt for han å være der.

Etter et opphold i Tyskland havnet han i Norge og får norskopplæring gjennom Volda Læringssenter. Han sier at han tar opplæringa fra kommunen på alvor, men at det er vanskelig å opprettholde språket når alt han har av venner er et fåtall nyankomne afghanere.

Ramin rakk aldri å ta farvel med familien sin. For tiden går han på sovemedisin fordi tanken på hva som kan hende hans mor og to søstre, holder han våken om nettene.

– Taliban kontrollerer flyplassene, vil man å reise til for eksempel Skandinavia blir man nektet tvert. Kvinner er i alle fall sjanseløse, sier han, og gjør en brå bevegelse som om han river et pass i to.

Han forteller at moren ringer han med jevne mellomrom for å høre hvordan det står til. Hun lever i troa om at familien kan gjenforenes om noen år. Ramin har ikke hjerte til å fortelle henne at han tror de har sagt ha det for godt. Nærnett har bedt om bilder fra hans tid sammen med familien, men han ønsker ikke gi oss det i frykt for deres sikkerhet.

Ramin er varm og imøtekommende, men idet ordene forlater munnen hans stivner ansiktet.

I hjemlandet hadde han mennesker han var glad i rundt seg. Nå sitter Ramin i den vesle loftsleiligheten og markerer Ramadan alene.

Slår på stortromma

På spisebordet står juicekartonger, flere bokser med dadler, en fargerik salat og rykende kyllingkorma. Ramin står på kjøkkenet og finpusser på hovedretten.

– I dag har jeg laget Kabuli Palaw, han vender den gule risen og fortsetter. Det er en tradisjonell afghansk risrett med kylling og rosiner.

Han forklarer at han alltid slår på stortromma når fasten endelig brytes.

– Jeg tar meg aldri en brødskive eller noe lettvint, nå som Allah følger ekstra nøye med gjelder det å lage noe staselig. Det gjør man for å rette en takk til Gud for det livet man har blitt tildelt.

AFGHANISTANS NASJONALRETT: Slik ser Kabuli Palaw ut. Retten på bildet er laget med kylling og rosiner. Det er også vanlig å bruke lam, gulrøtter og pistasjnøtter.
AFGHANISTANS NASJONALRETT: Slik ser Kabuli Palaw ut. Retten på bildet er laget med kylling og rosiner. Det er også vanlig å bruke lam, gulrøtter og pistasjnøtter.

Da Ramin var liten arbeidet han på et bakeri. Den kulinariske interessen starta tidlig og han har fått flere spørsmål fra venner her i Norge om han ikke vil studere matfag.

– Hvorfor skal jeg bruke tre år på å lære det? Jeg kan jo allerede lage mat.

Han ler høyt og sier at han heller vil bli bilmekaniker.

Ifølge Ramin er det en enkel sak å få tak i halalkjøtt, til tross for at bygda er liten. Heldigvis finnes det en butikk her i Volda og en i Ørsta, som stort sett har det på lager. Hvis de skulle gå tom er det alltids mulig å få det sendt fra Oslo, legger han til.

– Det er litt dyrt her i Norge da, tilføyer han med et smil.

Når sola har gått ned, setter vi oss til bords. Ramin har ikke spist siden før daggry, klokka 04:00 dagen før. Likevel smiler han høflig og gjør tegn til at vi skal forsyne oss først. Det viktigste for han er at vi skal bli mette, forklarer han.

– For å få nok energi utover dagen, pleier muslimer å starte med en kopp te og en daddel, sier Ramin.

Med et lurt smil forklarer han at de små bærene er alt som skal til for å holde energinivået hans oppe frem til han får spise igjen. Han strekker seg etter en av de åpne boksene på bordet, ser på oss som for å si at vi skal gjøre det samme og setter tenna i det rødbrune fruktkjøttet.

Han gir hver av oss gaffel og skje, men har selv ikke bestikk. Han ler litt og forteller at bestikk er fy-fy i hjemlandet. Ramin nikker mot en pakke tortillalignende brød som ligger på bordet og forteller at man isteden skal gripe tak i maten med et stykke av det. Vi gir det et litt klønete forsøk, mens Ramin støvsuger tallerkenen i et imponerende tempo.

Han begynte å faste da han var 12 år og forteller at jenter vanligvis begynner når de er 14 år gamle. Kvinner som menstruerer ammer, er gravide eller nettopp har født får unntak fra fasten. Det samme gjelder eldre og syke. Barn skal heller ikke faste før de har kommet i puberteten.

– Jeg blir møtt med forståelse av mine kollegaer på Burger King, sier han.

Islams fem søyler:

Trosbekjennelsen (shahada)

Å erklære at en er muslim ved å si trosbekjennelsen: «Det fins ingen annen Gud enn Allah, og Muhammad er hans profet.» Dette signaliserer troen på én Gud og Muhammads unike rolle som den siste Profeten.

Den rituelle bønnen (salah)

Den rituelle bønnen består av fem daglige bønner som utføres på forskjellige tider av døgnet. Tidspunktene for den rituelle bønnen bestemmes av solens posisjon på himmelen.

Fasten (sawm)

Den månedslange fasten er også kjent som ramadan. I denne perioden skal muslimer avstå fra mat, drikke og seksuelle aktiviteter fra soloppgang til solnedgang. Syke mennesker, gravide kvinner og barn som ikke har nådd puberteten, forventes ikke å følge fasten.

Velferdsskatten (zakat)

Den rituelle avgiften eller almisseskatten består i å gi 2,5 prosent av det årlige overskuddet til veldedighet. Dette regnes som en plikt for alle muslimer. Sjiamuslimer har et eget system.

Pilegrimsferden til Mekka (hajj)

Reisen gjennomføres i løpet av de ti første dagene av den islamske måneden dhu al-hijja. Alle muslimer som er i fysisk og økonomisk stand til å reise, er forpliktet til utføre pilgrimsferden en gang i livet.

Kilde: Idunn.no

Han forklarer at dem han jobber med viser omtanke og spør om han har det vanskelig. Dessuten har sjefen gått med på å gi han en kort pause når solen har gått ned, slik at han får ta seg en matbit. Fasten er en av de fem søylene i islam, det vil si en av de religiøse pliktene som pålegges alle voksne muslimer.

Ønsker en moské

Ramin synes det til tider er krevende å markere ramadan i Volda. Grunnen er at det ikke finnes noen moské i nærheten. Hjemme i Afghanistan er han vant til at en muzzein roper bønneropet adhan fem ganger daglig fra moskeens tårn. På den måten markeres de ulike tidspunktene for bønn.

Uten en moské har Ramin sett seg nødt til å ta i bruk en app for å holde seg orientert. Appen varsler han om de ulike bønnetidene.

NY LØSNING: Mangelen på en moské har gjort at Ramin nå tar i bruk en app for å holde seg orientert om bønnetidene. Appen sier også ifra når måltidet før daggry, Sahoor, kan begynne og når han kan spise etter solnedgang. Det sistnevnte måltidet kalles Iftar.
NY LØSNING: Mangelen på en moské har gjort at Ramin nå tar i bruk en app for å holde seg orientert om bønnetidene. Appen sier også ifra når måltidet før daggry, Sahoor, kan begynne og når han kan spise etter solnedgang. Det sistnevnte måltidet kalles Iftar.

Her på søre Sunnmøre savner han også å kunne ta del i Tarawih, en spesiell bønn som bare utføres i moskeen på nattestid. Hver natt i ramadan samles muslimer i moskeen for å be, mens imamen leser høyt fra Koranen. Bønnen er ikke obligatorisk, men sunnimuslimene mener den kan føre til belønning i det neste livet. Ramin mener det hadde betydd mye for muslimene i området om det hadde kommet en moské på plass i Volda eller Ørsta.

– Det å få et møtested i nærheten der vi kan lese Koranen, be og feire eid sammen, hadde gjort meg veldig glad.

Han forteller at han ble tatt med til moskeen for første gang som fireåring.

– I begynnelsen gråt jeg mye når familien tok meg med, men etter hvert ble det enklere. Det var i moskeen at jeg til slutt lærte meg å lese.

Mer enn faste

Plutselig dirrer mobilen til Ramin, det er tid for bønn. Han reiser seg fra middagsbordet, henter et sammenkveilet, rødt teppe ned fra skapet og bretter det ut. Ramin står vendt mot Kaba, slik alle muslimer skal gjøre når de ber. Kaba står i sentrum av hovedmoskeen i den hellige byen Mekka, som ligger vest i Saudi-Arabia. Han legger høyre arm over den venstre og lukker øynene. Slik blir han stående å snakke til seg selv et øyeblikk før han bøyer seg ned og tar seg til knærne. Til sist går han ned på kne og bøyer seg fremover slik at pannen treffer teppet. Seansen foregår lydløst og tar drøyt fem minutter. Når Ramin er ferdig setter seg til bords igjen som om ingenting har hendt, men det er akkurat som om han har fått en vitamininnsprøytning.

BØNNETEPPET: Slik ser bønneteppet til Ramin ut. Muslimer ber på et slikt teppe for å ha et beskyttende lag mellom kroppen og bakken under seg. Bakken anses nemlig for å være uren og man ønsker ikke å komme i kontakt med den når man tar del i rituell bønn.
BØNNETEPPET: Slik ser bønneteppet til Ramin ut. Muslimer ber på et slikt teppe for å ha et beskyttende lag mellom kroppen og bakken under seg. Bakken anses nemlig for å være uren og man ønsker ikke å komme i kontakt med den når man tar del i rituell bønn.

Der norskkunnskapene ikke strekker til, støtter Ramin seg til videosnutter på telefonen for å formidle det han ønsker. Nå fisker han den frem og viser et klipp fra TikTok. I videoen taler Ismail Ibn Musa Menk. Han er en mufti fra Zimbabwe. En mufti er ekspert på jussen i islam. Det er muftiens oppgave å avgjøre om et religiøst-rettslig spørsmål stemmer overens med sharia, islamsk lov.

Fra talerstolen sier Menk, med stor innlevelse, at ramadan handler om så mye mer enn å avstå fra mat. Regelmessig bønn er viktig og man må vise ekstra omtanke for dem som er dårligere stilt. Ved å være måteholden og kun gjøre som Allah vil, opplever mange muslimer en slags renselse.

Ramin forteller at måneden han har fremfor seg vil bli utfordrende. Allerede nå, den første dagen i ramadan, sier han at han er veldig trøtt. Det er særlig på grunn av at han spiser og drikker så lite.

– Øynene kjennes tunge og at hodet snurrer rundt, kroppen trenger jo egentlig mat og drikke. Heldigvis trener jeg på natta, det hjelper meg å holde ut.

Når måneden er over, sitter han igjen med en veldig god følelse. Derfor vil han anbefale flere å prøve, ler han.

– Vi har 11 andre måneder hvor vi kan spise så mye vi vil, da går det fint å faste i en måned, sier Ramin. I tillegg får vi mulighet til å snakke med Allah, utdyper han.

Når han er så trøtt, synes Ramin at det kan være vanskelig å finne motivasjon til å gå på jobb. Likevel biter han tenna sammen fordi familien hans trenger hjelp. Ifølge zakat, den fjerde søylen i islam, skal man gi 2,5 prosent av det årlige overskuddet sitt til mennesker som ikke er like heldige som en selv. Ramin mener man også kan invitere dem inn på litt mat, dersom man ikke har nok penger.

– De pengene jeg sitter igjen med hver måned sender jeg hjem til moren min. Nå som Taliban styrer landet, har familien min ikke lenger noen rettigheter. Å hjelpe dem litt er det minste jeg kan gjøre.

Powered by Labrador CMS