Storeggen krysser Voldsfjorden

Volda Læringssenter fikk være med på skuta "Storeggen" da den satte seil over Voldsfjorden.

Publisert

Havnekaia i Volda fikk besøk av Storeggen fra Ålesund. I høstsola en september-formiddag klatrer en klasse fra Volda læringssenter om bord. Skipper Lars Leine setter kursen: Storeggen skal krysse Voldsfjorden. Nesa peker mot plassen som kan sees fra Naustet grill og Coop Mega. Stedet ingen drømmer om, men alle trekkes mot: Folkestad. Om kapp med fergens hyppige avganger farer skuta til sjøs, og Volda krymper i det fjerne.

Skinnet bedrar: Skuta er bare en kopi av en ålesundsk fiskeskøyte fra 1890-åra, og egentlig er den kun knappe fem år. Klassekameratene må hale i og dra, bokstavelig talt. Å være om bord på skuta krever at gjestene er med på heving og senking av seilene. De tjukke tøystykkene lirer seg oppover masta, idet 13 par hender, med fingre trukket i arbeidshansker, drar i repene. Gjennom farvannet raser Storeggen i en fart på drøyt én knop når seilene endelig er reist.

Rulling av seil krever mange hender.
Rulling av seil krever mange hender.
Rebecca får i oppgave å kveile tau.
Rebecca får i oppgave å kveile tau.
Tunge, seige og grove rep kveiles og legges pent på dekk.
Tunge, seige og grove rep kveiles og legges pent på dekk.
Det er tungt å heise seil, og det blir drakamp ute på Voldsfjorden.
Det er tungt å heise seil, og det blir drakamp ute på Voldsfjorden.

Etter tunge tautrekk, kveiling, og latter senker roen seg. Ute på Voldsfjorden stopper ordvekslingen, som foregår på en rekke ulike språk, opp. Det er vindstille, og klassen fra læringssenteret tar innover seg båtens stødighet på de små bølgene. For flere, er ikke stødigheten en selvfølge. Lærer Gunnar Andenes forteller om noen av opplevelsene dagens mannskap har vært gjennom. En av dem som prater om tidligere båtturer, er Randall Quaye Jacobs.

For ham, føles de usedvanlig rolige timene på Storeggen som trygge, sikre timer. Selv om, det alltid kan virke risikofylt å sette sjøbein. Plutselig er det skremmende Voldsfjorden, med sine dype 600 meter, som omringer skuta han befinner seg på. Hva hvis noe skulle skje? Det er ikke noe asfalt å løpe på, bakkekontakten er borte. Dette er tanker som farer gjennom han, og mange andre, på sjøen. Møtet med den tradisjonelle Storeggen er likevel et fint møte, og flere får prøve seg som skippere bak roret.

Roda og Lulya styrer skuta.
Roda og Lulya styrer skuta.
Ombord lærer klassen flere tradisjonelle seilingsteknikker.
Ombord lærer klassen flere tradisjonelle seilingsteknikker.

Formidlere Ane og Jan-Kåre fra VITI museum (Tidligere Sunnmøre museum) forteller om skutas historie, og forklarer hvordan båten fungerer.

Utdanna lærer: Ane Havnegjerde har hverken skipper - eller formidlingsutdanning, men endte likevel opp på Storeggen.
Utdanna lærer: Ane Havnegjerde har hverken skipper - eller formidlingsutdanning, men endte likevel opp på Storeggen.
Jan-Kåre Blindheim både turner rundt i masta, og prater engasjert med alle ombord på Storeggen.
Jan-Kåre Blindheim både turner rundt i masta, og prater engasjert med alle ombord på Storeggen.

Rebecca, Lulya og Roda synes det har vært veldig fint å være med klassen på utflukt. Randall er også glad for at han valgte å bli med til sjøs, tross de vonde erfaringene han tidligere hadde. Det blir hektisk om bord idet baugen skal roteres helt rundt. Plutselig skal masta svinge tvers over dekk, og trestokken tar ikke hensyn til hvor du står når den slippes. Seilene senkes og rulles inn - og Storeggen fortøyes en stund i Volda, før den igjen setter kursen mot Ørsta, og andre farvann.

Drag row
På vei hjemover forsvinner sola.
På vei hjemover forsvinner sola.
Lulya synes å det er gøy. å teste ut båtlivet, og ser for seg en karriere som fisker.
Lulya synes å det er gøy. å teste ut båtlivet, og ser for seg en karriere som fisker.