Ser på ungdoms mobilbruk som en samfunnsutfordring

VOLDA: — Nå må politikerne på banen, sier Stefan Halck.

Barn og unge vokser opp med mobilen i hånda. En digital verden foreldrene ikke kjenner til på samme måte. Det kan være vanskelig å vite hva som foregår på skjermene deres, og hva slags påvirkning mobilbruk har på unge hjerner.

Halck og Espen Kolbræck har i Volda startet opp den ideelle organisasjonen Digitale Foreldre, i samarbeid med Redd Barna og Barnevakten. De er to fedre som kjente på utfordringer knyttet til sine egne barns digitale hverdag, og følte et behov for å prøve å ta et tak. Organisasjonen leder nå samlinger der foreldre møtes for å snakke om barnas digitale liv, med mål om å skape en åpen dialog og hjelpe foreldre å sette felles grenser.

Ungt mobilbruk er en større samfunnsutfordring enn hva som uttrykkes i dag, og flere barn ønsker selv tydeligere grenser på sosiale medier, forteller Halck.

Politikere må på banen

Utestenging, netthets, kroppspress og annen negativ påvirkning er ting som kan oppstå i kjølvannet av barn og unges mobilbruk.

— Flere foreldre uttrykker at det er en tynn grense mellom å la barnets mobilbruk være tillitsbasert, og det å overvåke, noe som skaper en slags maktesløshet. Et forbud blir litt for enkelt, og nærmest polariserende. Men behovet for en større kontroll er stort, mener Halck.

Halck trekker paralleller til klimapolitikken, og mener at unges mobilbruk er noe som må tydeligere fram på dagsorden. For eksempel gjennom kampanjer, bidrag med forskning, lover og regler. Det gjelder å skape bevissthet, men også å sette ekte grenser. Dette er et større problem enn hva som kan ligge i hendene til foreldre, lærere, rektor eller barna selv.

— Rent teknologisk har vi kommet såpass langt at det kunne vært mulig å lage telefoner som er spesielt tilpasset barn, legger Halck til.

Halck mener at tiltakene som kan gjøres er mange og innrømmer en frustrasjon over at det ikke gjøres ytterligere grep.

Skeptisk til effekt av tidsgrense

Målet med Tiktok sin nye tidsbegrensning er å hjelpe unge med å begrense tiden de bruker på appen. Barn under 18 år vil få en varsel når de har vært på Tiktok i en time, da må man taste inn et passord for å fortsette.

— Når det gjelder Tiktoks tidsbegrensing synes jeg det er positivt at aktørene i bransjen gjør tiltak selv. En tidsbegrensing kan bidra med å øke bevisstheten om at skjermtid er et problem, sier Halck.

Likevel frykter Halck at denne begrensingen vil ha liten effekt i praksis. Halck ser for seg at mange bare vil velge å skrive inn passordet å fortsette videre, registrere seg som over 18 år eller finne andre måter å unngå tidsbegrensinga.

Ungdommens digitale liv

Alva Skjørshammer og Oskar Straume går i tiende klasse på Volda Ungdomsskule. De forteller at de har mobilhotell på skolen, som betyr at de leverer mobilen inn på starten av dagen og får den tilbake på slutten. Elevene sier seg enige om at de egentlig trives med å ha mobilhotell. Likevel viser skjermtiden deres at de bruker mobilen opp til fem timer hver dag, og at Tiktok brukes mest.

Jeg synes det er fint med begrensing på Tiktok. Man må prøve å finne andre ting man synes er morsomme å gjøre, sånn at man er mindre på telefonen uansett, mener Alva.

Ungdommene vet ikke om den nye tidsgrensen på Tiktok vil endre så mye for dem, men mener selv at det er viktig å ha et bevisst forhold til egen mobilbruk.